For en annens skyld!

   Mefiboset bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene. 2 Sam. 9, 13

   Mefiboset hadde fått innta et sete han på ingen måte var verdig til ut i fra seg selv og sitt eget. - Han var lam i begge føttene. «Hva er din tjener, at du lar ditt øye falle på en død hund som meg?» Dette er måten han omtaler seg selv på, der han ligger for kongens føtter.
   Er det ikke så, at du synes å høre gjenklangen av Peters klage, der han ligger for Kongens føtter og ber: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» (Luk. 5,8).
   Mefiboset satt ved kongens bord ene og alene for en annens fortjenestes skyld; kongen ville gjøre godt mot ham for hans far Jonatans skyld.
   Noe finere bilde på frelsen i Jesus, finnes knapt i hele Skriften; ikke for din skyld - ikke på grunn av noe ved deg - men for Jesu skyld alene!
   Mange tar anstøt av dette, fordi de selv er satt helt utenfor i denne saken ved dette, men den som får øye på herligheten i dette, han kan ikke få takket Gud nok; for er dette sannheten, da er jo min frelse bygd på en klippe som ikke kan feile og falle! Jeg har en evig frelse i Ham!
   Ser du dette i dag? Du får spise ved Kongens bord også i dag, for Jesu skyld, selv om du må innse at du fremdeles er lam i begge føttene! .