Åndens attrå

   Å, ville Han bare kysse meg med kyss av sin munn! Høys 1, 2

   Ja, slik har en levende kristen det så ofte; å, om jeg bare kunne se Jesus klarere! - Om jeg bare kunne komme nærmere Ham! - Om jeg bare kunne kjenne Hans nærvær! osv.
   Vi opplever det gjerne som en ulykkelig situasjon, men det er her det skjer, det som Peter taler om, å «vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!» (2 Pet. 3,18).
   Den åndelige metthet som viser seg i, at en ikke lenger søker denne vekst, men er fornøyd med det en mener seg å ha - eller søker vekst i alle mulige andre åndelige ting, men har lagt det personlige kjennskap til Jesus som sin korsfestede og oppstandne frelser og forsoner bak seg - det er en metthet som ikke er av Gud! Det er Laodikeamenighetens metthet, den som hadde Jesus stående utenfor bankende på døren for å komme inn!
   Nei, den vekst Peter taler om, den er det ikke satt noen tidsbegrensning på. Den må vare livet ut! Og den ytrer seg i denne lengsel som er uttrykt i Høysangen her: «Å, ville Han bare...!»
   Drives du av Ånden i dag? - Kjenner du Åndens attrå? - Er det også i dag om å gjøre for deg å lære Jesus nærmere å kjenne?
   Om du føler denne attrå, eller føler deg hard som en stein, la ikke det være det avgjørende, men Jesu ord: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» (Joh. 6,37).