Nådens ord!

   Nåde er utgytt på dine lepper. Slm. 45, 3

   «Alle gav Ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra Hans munn.» (Luk. 4,22).
   Ja, dette vitnesbyrd ga de Ham, folket i synagogen på Hans hjemsted Nasaret. De undret seg over Hans tale. - Og Hans tale betegnes som nådens ord, eller livsalige ord, som det tidligere var oversatt.
   Er det å undre seg over at Jesu brødre elsker Ham! De som har hørt, helt inn i sitt hjerte, disse nådens ord som gjelder nettopp dem!
   Han taler jo om min frelse, denne som er kommet fra himmelen og kaller seg selv Guds Sønn, Gud i fra evighet av! Han forkynner at Faderen, himmelens og jordens Gud, ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for meg! (Rom. 8,32). Ja, Han åpenbarer, så jeg ser det, at Han som dør der på korset i mitt sted, til min evige forløsning fra all min synd, Han er himmelens og jordens skaper og Gud!
   Han ber meg komme til seg, med min synd, den som kun fører meg i fordervelse og fortapelse, og i stedet for den skal jeg få himmel og salighet. - Av nåde skal jeg bli bevart den tid jeg har igjen her på jord, og til det skal jeg få Hans egen Ånd, som både skal gå i forbønn for meg hos Faderen, så jeg til enhver tid skal få det jeg virkelig trenger, og selv bli i meg en kilde med (levende) vann som veller frem til evig liv! (Joh. 4,14).
   Er ikke dette nådesord? Og det var likevel bare en ørliten dråpe av det hav som ligger der! - Et hav som er bunnløst!
   Hør det og la det få nå helt inn: Guds nådehav er bunnløst!