Han alene!

   Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene, og av folkene var det ingen med meg. Jes. 63, 3

   Det er viktig at du og jeg merker oss dette nøye: ”- av folkene var det ingen med meg!” – Dette fordi vi er så snare til å komme på den tanke igjen og igjen, at vi selv må bidra med noe.
   Nei, Han var alene om å tilveiebringe vår frelse, og dette vil Han at vi bøyer oss for, og tar imot nåde som nåde! – Ellers så blir den aldri oss til del.
   Den som selv vil bidra med noe, avviser ved det den frelse som Gud har brakt oss ved sin Sønn Jesus Kristus og trår Hans Fullbrakt! fra korsets tre - det vil si Hans blod - under føtter, og må selv bringe til veie alt som kreves til frelse!
   Fordi vi er så fremmede for Guds tanker i utgangspunktet, anser vi ikke dette lovstrevet vårt som særlig alvorlig, mens det i virkeligheten er det mest alvorlige av alt vi kan foreta oss i denne sammenheng! Ikke engang det som kalles åpenbar synd er så alvorlig som dette, for den er det forlatelse for - men hva skal berge deg om du har forkastet Guds frelsesplan?
   Men nå er du vel ikke blant dem som gjør det, men blant dem som bekjenner også denne tendens i deg som synd. Da er du også blant dem som i dag kan lese dette ordet og glede deg, takke og prise Gud: ”Han gjorde det alene! – Og Han gjorde det for meg!”