Frelse for ugudelige!

   Og straks gol hanen for annen gang. Mrk 14, 72

   Da tok Peter det til hjerte og gråt, står det videre!
   Ja, det er svært for alt som heter menneske å møte seg selv. - Ikke slik som en til all tid har innbilt seg selv å være, men slik en virkelig er!
   Peter som hadde slik tro på sin egen kjærlighet, og sitt eget engasjement, at han lovte Jesus å gå både i fengsel og død med Ham, får nå se inn i dypet av sin sjel - og hva får han se? – Jo, en sviker! – En feig type, opptatt med å berge sitt eget.
   Alt hva et menneske foretar seg, fra fallets dag av, har mennesket selv som mål og sentrum! Det er ikke alle som erkjenner dette, men se nå på Ham som var annerledes, Han som elsket - og døde for - sine fiender. Han var ikke bare en slik som oss, som strakk seg så langt mennesket kan. - Nei, Han var annerledes! – Han var uten synd! – Han var slik mennesket skal være!
   Derfor kommer også frelsesbudskapet til oss - der hvor det forkynnes sant – som et aldeles radikalt, ja, for de mange et altfor radikalt, budskap: ”For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.” (Rom. 5,6).
   Les det nå, til det begynner å gå opp for deg, hva som egentlig står her. – Og så er det bare det å føye til: Var det ikke slik, så ble ikke noe menneske frelst!