Stedfortrederen!

   Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud. 2 Kor. 5, 21

   Hvordan skal jeg bli rettferdig for Gud? - Slik spør den som har fått et møte med sitt syndige hjerte. «Jeg var fortapt og så ingen vei,» sier sangeren.
   Har du vært der, min venn? - Der hvor du ikke ser noen utvei for deg, verken i ditt eget eller i noe eller noen her på jord. Alt er forgjeves! - Synden henger så fast ved meg! - Den overrumpler meg gang på gang, når jeg minst venter det. For ikke å tale om dette, at jeg synes å gå inn synden med åpne øyne og egen vilje! Med blikket festet på synden er det som om Guds ord er dødt, selv om det lyder for meg!
   »Hvor skal jeg gå med denne nød?» - spør Per Nordsletten i en sang, og svarer: «Jo, ile til min frelsers skjød!»
   Hør du som har det slik; du skal ikke bare få komme til Jesus med det, men du skal få ile dit! - All denne elendighet har nemlig ikke kunnet sette den minste flekk på den frelse som er fullbrakt for deg i Jesus Kristus! For Ham er du rein, som om du aldri hadde syndet, om du så kommer for tusende gang! Det er jo Guds egen frelse du tar din tilflukt til! - Og da er det som Agatha Rosenius skriver så fint i sin sang: «Mi synd er mot Jesus som gneisten mot hav. Den sloknar og søkk i det djupaste kav!»
   Du må se, hva den veies opp imot! - Nemlig Jesus! Han ble gjort til synd for deg for at du - ved det - skulle bli rettferdig for Gud!
Skal jeg våge å tro det slik som jeg er da, spør du kanskje nå. La oss heller spørre: Våger du å la være?