Gråt over deg selv!

   En stor mengde av folket fulgte med Ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over Ham. Luk. 23, 27

   Det var nok like velment dette, fra kvinnenes side, som Peters løfte og vilje til å gå både i fengsel og død med Ham, var det - men det var ikke menneskers sympati Jesus trengte. Han fremfor noen annen, visste hvor snart det skiftet!
   Det Han ville var, at de gjennom dette som nå skjedde - de (folket, med de eldste i spissen) forkastet det ”grønne tre” – skulle få øynene opp for sin sanne situasjon, og dermed sette sitt håp til dette som nå skjedde like for øynene deres! Nemlig dette: ”Guds lam, som bærer verdens synd!” (Joh. 1,29). - Det var det Han ønsket at de skulle se!  – Og det er hva Han ønsker at du skal se, når du ser Ham slepe seg ut til Golgata med korset lagt på seg!
   Det er ikke din sympati - ikke at du synes synd på Ham for Hans lidelsers skyld - Han ønsker; for det er deg det er synd på! – Som Han også sier til disse kvinner: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn.” (Luk. 23,28).
   Har du noen gang oppfylt, og oppfyller du i dag Jesu ord? – Gråter du over deg selv og dine barn? Da er det håp for deg. - Det er slike Han får i tale også i dag. For også i dag gjelder den sannhet fullt ut: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!” (Mt. 9,12).
   Hør da, du som har ondt på grunn av din synd, den som du aldri får bukt med: Han er ikke kommet for å lege friske, men for å ta seg av den som har ondt!