En velduft!

   Min elskede er for meg en myrrapose. Høys. 1, 13

   Bruden gir her uttrykk for sin kjærlighet til brudgommen: Han er som en velduft for henne: «Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve.» (Høys. 1,3).
   Hun har nemlig fått åpnet sine øyne for en ufattelig sannhet, hva henne selv angår: «Sort er jeg, men yndig!» (Høys. 1,5a).
   Sort, men yndig! Urettferdig, men rettferdig! Vanhellig, men hellig! Uverdig, men verdig! Uren, men ren! Hvordan kan det ha seg? - Det er jo ikke mulig ved noe på jord, at dette kan være tilfelle på samme tid!
   Nei, ikke ved noe på jord - men for Gud er alt mulig. (Mt. 19,26).
   Alt hva vi hadde, det tok Han på seg, og alt det Han hadde, og vi manglet, det har Han gitt oss i seg! - Da blir det for oss, som det ble for bruden her i teksten - som jo i virkeligheten er oss, du og jeg som lever med Herren - slik som apostelen beskriver det så fint: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» (1 Joh. 4,19). Bruden sier det bare med andre ord: «Min elskede er for meg en myrrapose.»
   Er det ditt vitnesbyrd i dag? - Jeg er denne bruden!

   Navnet Jesus må jeg elske,
Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
Intet annet frelse kan.

   Ditt navn er en utgytt salve!