Se, din frelser!

   Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Jes. 35, 4

   «Engstede hjerte, Opp av din smerte! Glemmer du aldeles bort hva du har: Frelserens vennskap, nåde og kjennskap! Ennå Han lever og er som Han var,» minner Rosenius oss om i denne fine sangen.
   Å ja, er det noe en troende - som jo står midt i kampen nettopp på grunn av sin tro - trenger, så er det å minnes om at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» (Hebr. 13,8).
   Har ditt hjerte falt til ro ved noe annet, da var det bedre om du fremdeles var blant de urolige hjerter!
   Profeten får en beskjed, et budskap å gå med, til de urolige hjerter: At de skal være frimodige og ikke frykte! - Og det er ikke noe påbud, men knyttet til noe helt bestemt. De har altså grunn til dette! - Og grunnen er Herren selv: «Se, der er deres Gud!»
   For et ufrelst menneske er jo nettopp dette årsak til uro, at en blir minnet om Guds eksistens. For ikke å tale om Hans nærhet! - Men slik er det ikke for den som har lært Ham å kjenne som sin frelser; som den som har hørt en i, og utfridd en av, nøden. Da må en bare få høre nettopp dette, at Han fremdeles er nær, og ennå den samme!
   Dette er jo et budskap som er særlig nærliggende å dvele ved, nå i disse dager, like før den store julehøytiden: «Se, der er deres Gud!»
- Ja, se hvordan Han kom til verden blant de fattige og små, for å være vår redning. - Hvor dypt ned Han steg; så dypt som ingen vet!
   Han er den samme i dag!