Barnet i krybben

   "I dag er det født dere en frelser som er Messias, Herren - i Davids by." Luk. 2, 11.

   Et barn! Gud, et barn i en krybbe!
   Det stopper opp for menneskelig fornuft og forstand her, stilt overfor dette for oss så forunderlige budskap; juleevangeliet!
   Å, hvor hjelpeløst og grunt viser ikke menneskehjertet seg å være i møte med de dype åndelige sannheter i Guds ord, selv der hvor de kommer til oss kledd i en så enkel drakt at et barn skulle kunne forstå det. Ja, det stiller menneskehjertet frem i sitt rette lys dette: Gudfremmed! Fremmed for Hans veier og Hans kjærlighet. Ja, også aldeles fremmed for sin egen sanne tilstand.
   Dette lyder år etter år utover tettpakkede kirker, gjennom blader, aviser, radio og TV: «Han er Messias, Herren! Han er Messias, Herren!»
   Dette til tross, er det likevel bare en og annen i dette havet av mennesker som virkelig hører budskapet. Dette fattige, utstøtte barnet i krybben, er Herren selv, kommet til din frelse!
   Budskapet inneholder jo mer enn at Han er Herren - ja, takk Gud! Det inneholder mer. Han ble ikke menneske for sin egen skyld. Nei, i dag er det født dere en Frelser! Dette barnet er en Frelser. Vår Frelser! Din og min Frelser!
   Det er som om gode og onde gjerninger, menneskelig innsats, godhet og ondskap, samles i samme sekk og settes fullstendig til sides. Så lyder det et budskap, et ord ifra Guds munn, i stedet: «I dag er det født dere en frelser, som er - Herren!»
   Et ubegripelige under; Gud var født inn i verden som et menneske, under menneskets kår.
   Du som leser dette: Våkn opp! stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg! (Ef. 5, 14).
   Ingen vil nekte eller ta ifra deg verken «julestemning» eller «julekos;» nei, behold nå gjerne det, men for all del; våkn opp for hva julens egentlige innhold er, mens det ennå er tid: «Deg er i dag en Frelser født, Han er Messias, Herren!»