Syndens
forlatelse!
Og se, de bar til Ham en
mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa Han til
den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! Og se,
noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud! Men Jesus
så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? Hva
er lettest å si: Dine synder er deg forlatt - eller å si: Stå opp
og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden
til å forlate synder- og nå taler han til den lamme: Stå Opp, ta din
seng og gå hjem til ditt hus. Og han reise seg opp og gikk hjem til
sitt hus. men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste
Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt. Mt. 9, 2 - 8
Her viser Jesus oss hvem Han i virkeligheten er.
Nemlig den som har (guddoms)makt på jorden, til å forlate
synder. Med andre ord, er Gud selv!
Vi vet jo at det var, og er, Adams synd som skiller mennesket fra
Gud. Derfor kan mennesket og den Hellige Gud kun forenes på ett vis.
Ved at skilsmissegrunnen, synden, tas bort.
Dette var Jesu fremste og egentlige gjerning på jord, å ta på
seg, og dermed bort fra Guds åsyn, det som skilte deg fra
Gud. (2 Pet. 2,24).
Her i denne teksten er vi vitne til større ting enn vi uten videre
er klar over. Når Jesus uttaler disse ord: Vær frimodig, sønn! Dine
synder er deg forlatt! - da er syndefallet gjenopprettet for denne
mannens vedkommende, og han er satt inn i den stand Adam har før
fallet. - Ja, i en enda herligere tilstand; - ved disse ord fra
Jesu munn, står han for Gud som Jesus selv, uten synd, i barnekår!
Dette var noe Jesus ved sin gjerning ikke bare ervervet for denne
mannen, men for hele verden. Også deg!
Har du fått se dette, og takket Ham for det? Han har åpnet himlenes
rike nettopp for syndere, ved sitt blod. Han har
guddomsmakt på jorden til å forlate synder. Han bar dem jo selv på
sitt legeme opp på treet. Også den, eller de synder, som igjen og
igjen måtte plage deg, og som du kanskje tenker at det ikke
finnes forlatelse for. Han forlater sytti ganger sju ganger den samme
dag, den som har satt sitt håp vil Ham. (Mt. 18,22).
Han er og forblir en evig soning for dine synder. Så
kom frimodig også i dag! |