Han har forlikt oss!

   Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus. 2 Kor. 5, 18

   Om det bare for et øyeblikk gikk opp for oss i sin fulle bredde, dette vi leser her, så kunne vi ikke ha levd videre på denne jord for bare glede. Dette lysende klare vitnesbyrd fra Herrens eget ord om hvordan Han har ordnet vår sak, vårt forhold til Ham. For det er faktisk slik det er! - Det er Han som har ordnet det.
   Det skulle man vel ofte ikke tro, når man ser hvor nedtrykte vi går mang en gang, vi som er kristne.
   Det er vanskelig for oss å holde fast på dette, vi er skrøpelige når det gjelder det åndelige, og det er så mye som kommer på her i verden som forstyrrer og bevirker at vi blir mer oppmerksomme på det som er her, enn det vi har hos Gud.
   Men uansett så står det fast, nettopp fordi det er noe som Han har gjort. Og hør igjen: Han har gjort! - og hvem gjør det ugjort som Gud har gjort!
   Det står der også nå, hva du så enn føler og kjenner!
   Og så vitner apostelen videre: «- og gav oss forlikelsens tjeneste.»
   Dette er altså hva den enkelte som har fått se dette, også har fått som oppgave; å vitne om Guds forlikelse!
   Gud har forlikt oss med seg selv, og dette gjorde Han ved Kristus. Du har vitnesbyrdet, du som har sett dette! Og dess klarere du ser det, dess mer trang til å dele det med andre.
   Derfor var altså Kristus i verden; for å forlike deg med Gud. Derfor sies det nå til deg som leser: «La deg forlike med Gud!» (2 Kor. 5,20), - om det da ikke allerede er skjedd.
   Tenk på hvilken nåde du her er vitne til i dag; Gud er forlikt!