Sterk i skrøpelighet

   Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! 2 Kor. 12, 10

   La nå dette få lære deg en ting i dag; Kom til Jesus som du virkelig er! - «Herre, du kjenner og vet om alt. Likevel kommer jeg til deg, fordi ordet forkynner og lærer meg at du tar imot syndere, skrøpelige og fortapte.»
   Skrøpelig. Det er enhver sann kristens vitnesbyrd, at det har jeg i grunnen alltid vært. Jeg har aldri fått til min kristendom.
   La meg nå spørre deg om en ting: Når tror du Paulus slapp denne tornen i kjødet, som han taler om? Tror du det var i dette livet? Tror du han nådde et slikt punkt, eller nivå etter hvert at han ikke lenger sto i fare for hovmodighet?
   Nei, Paulus ble nok bevart i bevisstheten om sin egen skrøpelighet livet ut, og dermed også i Guds nådeord.
   Mange lover nok altfor mye fra prekestolen. Mye mer enn de har fått myndighet til; om hvor herlig du skal få det, og hvor sterk og seierrik du skal bli osv, om du bare… og så er det gjerne knyttet en eller annen betingelse til, som du må oppfylle.
   Det kan jeg ikke se at Skriften lover noen på den måten, men det skal du erfare om du forlater deg på Ham - slik som du virkelig er - at Hans nåde også er nok for deg, og at du er berget for tid og evighet. Og ikke minst, at du skal få lov å til være, og komme til, Ham akkurat slik som du er til enhver tid, og få overlate til Ham å forandre hva som måtte forandres.
   Hvile var det Han kalte deg til. Er det slik du erfarer det også? Er det hva du forbinder med å være en kristen; hvile?
   »O, Jesus åpne du mitt øye at jeg må se hvor rik jeg er.» I deg!
   »Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.» (2 Kor. 12,9).