Det er håp!

   Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Ap.gj. 16, 28

   Å, hvor mange fortvilte mennesker trenger ikke å høre dette ropet i dag! - Alle de som i likhet med fangevokteren i Filippi her, trodde alt håp var ute! Jesus din frelser er ennå på jord! - Han som gjør alle ting nye!
   Å ta det kristne håp - det vil si håpet til Jesus - bort fra et menneske, det kan synes som en liten ting, så lenge livet iallfall går sånn tålelig, for ikke å si, når livet oppleves godt og lyst, men den dagen «lykken» snur, da er det ikke redning å skue noe sted! Du blir stående som Judas, som hadde latt frelsesordet, nådeordet, gå seg forbi, fordi han var opptatt av andre, og i hans øyne, bedre ting. Når trengselen var der, så han ikke annen løsning, enn å ta sitt eget liv. (Mt. 27,5).
   Avkristning er noe langt mer alvorlig, enn å fjerne noen bud og regler, det er en fjernelse av ethvert håp, og dermed bli stående igjen med en tilværelse som er meningsløs!
   Til en slik fortvilet ropte Paulus, og det med høy røst!: «Gjør ikke deg selv noe ondt!» Det var nemlig ingen grunn til det! - Det var ikke slik som han trodde! - Situasjonen var ikke håpløs!
   Det er heller ikke din situasjon, du som leser nå - hva det så måtte være som er kommet på, eller har skjedd. - Så lenge Jesus lever og kaller på syndere; Han som har all makt i himmel og på jord, er det ikke håpløst for noe menneske!
   Ta imot det ordet Han forkynner deg nå: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg» (Slm. 50,15).