Den sanne sabbat

   Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi Han gjorde dette på en sabbat. Joh. 5, 16

   Da Jesus ble anklaget av jødene for å ha brutt sabbatsbudet, sier Han: «Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider.» (Joh. 5,17).
   Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, arbeidet fremdeles, og det for at den hele og fulle sabbat måtte komme; for den var ennå ikke mulig. Ikke før Jesus talte sitt: «Det er fullbrakt!» på korsets tre. Alt som skjedde før det var et forbilde på det som skulle komme!
   Vi - du og jeg - lever i tiden etter at den sanne sabbatshvile er tilveiebrakt. Det er ikke lenger noe som kan hindre et menneske i å nå inn til den fulle hvile hos Gud. - Det er mye som vil forsøke å hindre det, men det er ikke noe som virkelig har makt til å gjøre det! Her kommer troen inn; om vi vil tro Guds ord, at alt er underlagt Ham, eller om vi vil holde oss til det vi ser!
   Han sier iallfall: «Jeg vil gi dere hvile!» (Mt. 11,28), og da mener Han ikke, som da Han talte til disiplene ved en anledning og sa: «Kom avsides... og hvil dere litt!» (Mrk. 6,31). Nei, ikke litt, men for evig og alltid!
   Han talte om den fullkomne hvile som Han var kommet for å bringe til veie. Og dette illustreres så velsignet godt i det vi har fore, når vi samles ved nattverdbordet, og skal få alt for intet, og minnes på at det alltid er for intet! - På grunn av den død - Jesu død - som vi minnes. - Aldri på grunn av noen verdighet hos oss, aldri ved hjelp av egne krefter og egen innsats, som jødene falt fra Gud ved.
   Han sier oss i en salme: «Han har ingen glede av hestens styrke, Han har ikke behag i mannens ben. Herren har behag i dem som frykter Ham, som venter på Hans miskunn.» (Slm. 147,10-11).
   Dette gjelder enten vi kommer til Ham i dåpen, setter oss ved nattverdbordet, nærmer oss Ham i bønn, eller setter oss til med Hans ord; alltid for å få for intet!