Han frelser dem som...

   Han frelser dem som har en sønderknust ånd. Slm. 34, 19b

   Igjen ser vi hva slags mennesker Herren tar seg av, og det er ikke de vellykkede, de som finner all sin glede i denne verden, og er fornøyd med tilværelsen her.
   Også vi som kristne kan vel trenge å stille oss selv det spørsmål, nå og da: Hvordan kan en kristen finne seg vel til rette i den verden, som ifølge Guds eget ord og vitnesbyrd ligger i det onde? (1 Joh. 5,19).
   Her møter vi dem som har blitt klar over sin situasjon; jeg er selv en del av den verden som ligger i det onde! - Jeg er bundet i, og av, det onde! Jeg opplever, at selv om jeg vil være etter Guds vilje og elske Ham, så ser jeg et regelrett opprør imot Ham i mitt indre, og det er ingenting jeg kan gjøre for å forandre eller rette opp dette! Jeg som vil være en Guds venn, er og blir en Guds fiende!
   Det er her veropet stiger opp - veropet over deg selv: Ve meg! Jeg er fortapt!
   Her møter du den sønderknuste ånd, som det bare finnes ett eneste legemiddel for: Guds nåde!
   Det var denne «tone» de hadde hørt susen av, de som Skriften omtaler på denne måte: «Alle tollere og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham.» (Luk 15, 1).
   Har du hørt denne «tonen,» du som går der i dag og kjenner på dom og anklage? «Han frelser dem som har en sønderknust ånd.» Ja, Han er en frelser for slike!
   Har du en Jesus som anklager deg, da har du ennå ikke sett Faderens Jesus!