Bli ikke liggende etter!

   Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! Rom. 12, 11

   Det er ingen trelldom Herren har ført oss inn i, idet Han har gitt oss del i, og inngang i, sitt rike her på jord, men hvile, glede, fred, ro!
   Apostelen som skriver dette var vel kjent med strevet under loven, og advarer de troende sterkt imot det: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» (Gal. 5,1).
   Men han kjente også, av erfaring, vel til det Jesus engang sa til sine disipler: «Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» (Mt. 26,41; Mrk. 14,38). – Romerbrevets kapittel 7 overbeviser oss om det.
   Han hadde også vært vitne til sin kjære medarbeider Demas’ fall - Han som fikk den nærværende verden kjær (2 Tim. 4,10) - og han var nok ikke den eneste apostelen hadde sett gli bort fra Veien.
   Så han ser nødvendigheten av denne formaningen, for at de troende ikke skal la seg besnære av den makelighet verden kan lokke med, at de ikke skal fristes til å begynne å leve for seg selv igjen, og bli mer og mer opptatt med de ting som trygger oss i denne verden, slik at livet i Gud og de ting som har med Guds rike å gjøre stadig kommer mer i bakgrunnen, inntil det bare er skallet igjen av det som en gang var liv!
   Det farlige med dette er jo at det ikke skjer i ett nu, men siger langsomt inn, og tar gradvis over, slik at du ikke selv merker hva som er i ferd med å skje, før det er for sent, og ikke noe kan vekke deg opp igjen av søvnen.
   Derfor dette vekkeropet fra apostelen: Vokt deg!
   Kanskje trengte nettopp du det i dag? Det er en som har kjøpt deg så dyrt, og som ikke ønsker å miste deg, men vil eie deg nå og for evig!