Tjeneste forgjeves!

   Du gjør deg strev og uro med mange ting. Luk. 10, 41

   Dette var Jesu ord til den ivrig tjenende Marta. Men det er nok et ord som passer på mang en kristen som i sin iver etter å tjene Jesus, gjør kristenlivet til en byrde både for seg selv og sine medvandrere. Ikke minst for de Mariasjeler som elsker å sitte ved Jesu føtter opptatt med frelseren selv; de som har funnet denne uendelige skatt, som de aldri blir mette av å betrakte og vokse i nåde og kjennskap til.
   Dette har ikke Martasjelene noen særlig sans for, selv om også de kan sette Jesus høyt, ja, elske Ham! - Men de har en mer eller mindre klippefast tro på deres egen betydning, og nødvendigheten av deres tjeneste for Mesteren. Derfor må Jesus minne Marta om nettopp dette som det er så viktig for oss å vite: «Men ett er nødvendig.» (v.42).
   Stans nå opp og tenk etter: Passer dette ord på deg og din kristendomsutøvelse? «Du gjør deg strev og uro med mange ting!»
   Martasjelen tenker at Mariaplassen fører til en total passivitet; det er ikke tilfelle, men i motsetning til Marta - som jo fikk gjort en del for Jesus, rent praktisk - fikk Maria gjøre Herrens gjerninger!
   Det er dette Marta - og kan hende du også - trenger å bli gjort oppmerksom på. Får ikke Herren tjene deg, så får Han heller aldri brukt deg i sin tjeneste. Får Han aldri ført deg inn til hvilen hos seg, så får Han aldri bruke deg aktivt heller! - Hvor paradoksalt det enn høres ut.
   Du skal få sette deg trygt og uten frykt ned for Jesu føtter, opptatt med Ham selv, i den visshet at Han kan, og vil, bruke det som ingenting er.
   Men det er Han som skal gjøre det! Det er ikke noe du skal gjøre deg strev og uro med!