Én sann menighet!

   Men én er min due. Høys. 6, 9

   Jesus har bare én brud, én menighet, og den kalles «den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.» (1 Tim. 3,15). I den er sannheten åpenbart, kjent og erkjent. - Ja, den er født ved sannhets ord (Jak. 1,18), og noen annen «due» kjenner Han ikke som sin.
   Det er som når Eva blir ført frem for Adam; da utbryter han, i motsetning til da alle andre skapninger ble ført frem for ham: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» (1 Mos. 2,23).
   Slik kjenner Jesus sin sanne menighet igjen; den er født av Ham, den har sitt utspring i og av Hans sannhets ord!
   Paulus sier til menigheten i Korint: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor. 2,2). Det er altså Guds menighet, Kristi brud; de som ikke vet seg noe annet enn Jesus Kristus, og Ham korsfestet, og heller ikke vil vite noe annet!
   Om menigheten ikke rettet seg etter apostelens ord i denne sak, så opphørte de å være Guds menighet!
   Og som Han sier: «Bare én er min due!»
   Dette må du ta med deg i dag - og alle dager - for her har djevelens forførelse alltid fått snar inngang synes det som - og får det også i dag - løgnen om at det er flere måter en kan være kristen på!
   Det er bare én, nemlig ved syndenes forlatelse, ved Jesu Kristi blods renselse, ved den nåde som er gitt oss i Ham! Alt som legges til dette bringer opphør av det dyrekjøpte gudssamfunn!
   Så alvorlig er det å trå feil her, men så herlig er også sannheten om vår frelse! - Også i dag.