Arven!

   Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. Mt. 25, 34

   Ingen står foreldrene nærmere enn deres barn. - Så er det da også barnet som har arverett fremfor alle andre. Det er kun der hvor det ikke er barn arveretten går til andre, i normale tilfeller.
   Dermed sier altså denne teksten, at disse var utvalgt til å være barn, fra verdens grunnvoll ble lagt!
   Det er nettopp den betegnelse Guds ord bruker på dem som har tatt sin tilflukt til Jesus: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi... Mine kjære, nå er vi Guds barn.» (1 Joh. 3,1-2).
   »Nå er vi Guds barn,» sier Ordet her, og da vitner Skriften videre om det: «Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.»
   Har du i din nød tatt din tilflukt til Ham, og ikke vet deg noe annet til frelse, da har du også det privilegium å være arving! - Og Skriften forkynner ikke en arv du skal få en gang i fremtiden - du skal riktignok få ta arven i besittelse, helt og fullt engang - men du har fått den til odel og eie allerede, ved troen på Ham som er død for deg! Som vi også leste: «- da er vi arvinger!»
   Tenk hva som ligger foran deg! - Tenk å være Guds arving og Kristi medarving! Det vil altså si at du får del i det samme som Han!
   Nei, ingen av oss kan fatte den herlighet det innebærer, men vi kan få lov til å tro på det! - Ja, være visse på det, «for Han er trofast som gav løftet!» (Hebr. 10,23).
   Men det er ennå et stykke tid i fiendeland for oss alle, kort eller langt, før vi kan ta arven i eie, og derfor føyer Skriften til formaningene om å holde ut, ikke miste motet, holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp osv. - Eller som det videre heter etter løftet om å være Guds arvinger og Kristi medarvinger: «- så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham.» (Rom. 8,17).
   Men legg merke til dette: Det vi er kalt til å holde fast ved, det er nettopp det som er gitt oss i Jesus Kristus! - Arven.