Det sanne håp!

   Deres forløsning stunder til. Luk. 21, 28

   Guds ord beskriver hedningenes nød på denne måten: De «er uten håp og uten Gud i verden!» (Ef. 2,12).
   Altså ikke slik som vi mennesker gjerne tenker om det, nemlig slikt som fattigdom, hunger, gjenstand for sykdommer uten medisinsk hjelp, utsatt for krigshandlinger o.l. Selv om dette er forferdelige ting, så åpenbarer Guds ord oss, at det er noe som er verre enn dette - nemlig å være uten Gud! Det er å være uten håp!
   Og dette gjelder også oss, de hedningefolk som ellers ikke er utsatt for de før nevnte plager i noen større grad i alle fall. Uten Gud - samfunnet med Ham - er vi uten håp!
   Tenk over det nå; hva har det verdslige menneske å se frem til?
   Heller ikke vet de selv, hvor de går. De famler i mørke, er overlatt til å gjette, og prøve å skaffe seg et håp - men alt forgjeves! Veien går uansett ned i fortapelsen, sier Ordet.
   Ikke slik med de som har tatt sin tilflukt til Jesus, og lever i samfunnet med Ham! Dem er det Han henvender seg til her, og oppmuntrer dem i den siste vanskelige tid på jord: «Men når dette begynner å skje» - de siste tiders hendelser - da ikke fortvil som hedningene, men «- da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» (Luk. 21,28).
   Dette er å ha håp og Gud i verden!