Hans løfte står fast!

   Jeg vil hjelpe deg, sier Herren. Jes. 43, 13-14

   Er det noe gudsbarnet ofte ser seg i behov av her i verden, så er det hjelp. Det er nemlig en som har lært seg selv og sine begrensninger å kjenne i sannhet - og ikke minst, at alt til syvende og sist beror på Gud og Hans velsignelse.
   Mennesker og det denne verden kan by på, ser han som den sandgrunn det i virkeligheten er!
   Legg du også merke til, hvor snart situasjonen kan endre seg her i verden, for dem som syntes å være forfulgt av hell og lykke. Alt har sin tid
- og selv om hele livet her skulle bli «en dans på roser,» så «er det menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.» (Hebr. 9,27).
   Hva gagnet det så?
   Men til deg som har fått lagt ditt liv - med all synd og skrøpelighet - i Hans hånd, sier Han: «Jeg vil hjelpe deg!»
   Vi trenger å høre dette om igjen og om igjen, for vi er i grunnen så trege til å høre Guds ord. - Og i tillegg ser det ofte ut som om vi ikke får noen hjelp. Da må du høre Hans løfte til deg: «Jeg vil hjelpe deg!»
   Nei, jeg får nok ikke noen hjelp, for når jeg ser livet mitt i Guds ords lys, så ser jeg snart bare troløshet.
   To ord til deg til slutt: «Er vi troløse, så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.» (2 Tim. 2,13). Og: «Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Han tenkte at Gud også er mektig til å oppvekke fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde.» (Hebr. 11,17-19).