Ta deg i vare!

   Se til å ta dere i vare for all havesyke! Luk. 12, 15

   Dette er virkelig en stor fare for oss!
   Vi kjenner alle på en utrygghet i denne verden, og det med rette. Her gjelder det å kunne ta seg frem, ellers så blir en liggende etter. Derfor ønsker vi å sikre oss en «plattform» å stå på, en trygg grunn under føttene - og pengene ligger der og blinker som en alltid lokkende mulighet for å realisere dette. Hadde jeg bare nok av dem, så var jeg trygget!
   Men mange er de som har fått erfare, at pengene verken gjorde dem mer lykkelige her i verden, eller kunne berge verken dem selv eller deres nærmeste til sist. Sykdom, nød og død kom, og nærmest spottet deres tro på rikdommen.
   Det står en visdomsbønn i Ordet som lyder slik: «Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød.» (Ordsp. 30,8). Og Jesus forsikrer oss: «Deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.» (Mt. 6,32-33).
   Hvilken frihet, hvile og ro, om du virkelig trodde dette! Tenk hvilken forsikring; at du alltid skulle ha det du trenger til! - Og da ikke bare du, men som salmisten vitner: «Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» (Slm. 37,25).
   Det ulykksalige med oss er, at vi har en dypt inngrodd skepsis til Gud i oss, plantet der på fallets dag: «- kan vi stole på Ham da?»
   Men også denne synd kan du bekjenne for Ham i dag - og så takke Ham for at Han på sin side står ved sitt løfte!