Roten er hellig!

   Men de har ingen rot.  Luk 8, 13

   Du har nok mang en gang ved selvsyn sett, hvordan det går med avskårne blomster; de står i beste fall noen dager i vann, og ser friske og fine ut, men så åpenbares døden. De er avskåret fra den livgivende roten. - Det er ikke noe der som får tilføre dem det de trenger til liv.
   De kan blomstre og virkelig pynte opp, slik at mange legger merke til dem og roser dem, men bare en kort tid. Det er ikke mange som finner grunn til å rose det som da sees. Det som ikke anses for annet enn hva man kaster ut av huset - på gjødseldyngen.
   Slik taler Jesus til disiplene om en gruppe mennesker, som alltid er der hvor Ordet forkynnes til vekkelse og liv. De tar imot Ordet med begeistring, og «blomstrer» gjerne mer enn de fleste, slik at mange legger merke til dem. - Men når hverdagen kommer med sine mange problemer, de første brusende og gode følelser er borte, og i tillegg må man nå bære forsmedelsen ved å kalles ved Jesu navn, - ja se da er den første blomstring over.
   Det viser seg at det bare var det sjelelige, det kjødelige, som ble tent av sider ved kristendommen, trekk ved Jesus - men Jesus selv ble aldri riktig klar for dem. Han som er roten!
   Om dette står det, som en herlig påminnelse for deg som må ta din tilflukt til Jesus, dag for dag, og ikke vet deg noe annet til frelse: «Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er grenene det også.» (Rom 11, 16).
   Du er hellig! - Du som ikke opplever annet enn at du må fly til Jesus for din synds skyld! - Du er helliget ved Ham du flyr til, den hellige rot, grunnvollen som Gud selv har lagt! (1 Kor. 3,11).
   Jesus har sagt oss dette om de rotløse, for å advare oss, både mot å rives ukritisk med av slike «vekkelser» - og for at vi selv må forstå betydningen av å ty inn til roten, for vår egen del.
   Der er en åpen adgang for deg også i dag: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Mt. 11,28).