Forkynnelsens dårskap

   Da sa Sara: Gud har gjort det så jeg må le! Alle som hører dette, vil le med meg. 1 Mos. 21, 6

   Dette vil alltid følge Guds menighet på jord; for jøder et anstøt og for grekere dårskap.
   Også Sara måtte le av Guds vei. - For mennesker fortoner den seg underlig, fordi mennesker ikke har forstand på det som hører Guds rike - den åndelige verden - til.
   Når Skriften taler om vår frelse, hva vi blir frelst ved, så taler den om forkynnelsens dårskap! (1 Kor. 1,21). - Det er Ordet om korset!
   Djevelen sådde høye tanker i mennesket på fallets dag. - Ikke høye tanker om Gud, men om seg selv. De skulle selv skjønne seg på både godt og ondt. Og dette hovmodet lever i beste velgående i alle mennesker. - Vi fødes med dette!
   Det er ikke så at vi fødes gode, men blir eventuelt onde og syndige etter hvert - om vi da ikke lærer å elske det gode. Nei, vi fødes slik!
   Så har Gud også gitt oss en frelse som ikke levner dette hovmod i oss den minste ære. - Nei, vi blir nettopp stående uten ære for Gud. (Rom. 3,23).
   Dette har ikke sin grunn i noe Guds ønske om å ydmyke oss, men sannheten er i seg selv ydmykende for oss. - Og det er nettopp sannheten du møter, når du møter Jesus, Guds ord!
   Mange prøver å ta denne dårskapen ut av forkynnelsen, og gjøre kristendommen mer rimelig i uomvendte menneskers øyne. - Ja, det blir nok en kristendom som kan tilfredsstille det gamle menneskes behov og stimulere det hovmod som ble født på fallets dag, men det blir en kristendom uten frelse - for Guds kraft til frelse, evangeliet, er tatt bort!