Hør!

   Hør! Så skal deres sjel leve! Jes. 55, 3

   Her står - midt i den gamle pakts tid - hør, og ikke: gjør!
   De skulle bli frelst ved å høre - høre et bestemt budskap. Dette var det som de fleste av jødefolket ikke så.
   Når de brakte sine offer, da så de ikke det offer som disse vitnet om, nemlig det Guds Lam som skulle bære verdens synd. - Derfor satte de lit til det offer de brakte i seg selv. - Noe som gjorde det like verdiløst som de offer hedningene brakte.
   Det var nemlig ikke de offer de brakte, som satte dem i et rett forhold til deres Gud, men det offer de vitnet om!
   Det var ved den tro, de hellige i den gamle pakt ble frelst, og det er ved den tro, vi i den nye, blir det! Ved det offer som Gud selv brakte ved sin Sønn, Jesus Kristus!
   Hør det, så skal din sjel leve! Slik vitner Ordet om det. Men aldri i evighet ved noe annet! Uansett hvor strålende det måtte ta seg ut i menneskers øyne!
   »Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» (Hebr. 9,12).
   Noe mer enn en evig forløsning, kan du vel ikke ønske deg! Og hva skulle kunne legges til en evig forløsning?
   Hør!