Synder og rettferdig!
Sort er jeg, men yndig. Høys. 1, 5
Dette er det Luther og reformatorene fikk se inn i, og som kalles «samtidig
en synder og rettferdig.»
Det er imot all religiøs og åndelig
tenkning - ja, det er hva Skriften selv kaller, «det som ikke oppkom i noe menneskes
hjerte!»(1 Kor. 2,9).
Den religiøse søken i et menneske, er noe gudgitt. - Det er Guds
vilje, at vi skal søke Ham! Men på grunn av det ulykksalige fallet, og følgene
av det, så tar det alltid feil retning; mennesket vil rettferdiggjøre seg for
Gud ved egne gjerninger, ved sine offer.
All religiøsitet tenker:
«Jeg må bli!» Og det var også nettopp, hva djevelen fikk sådd i mennesket,
nemlig at det selv skulle bli, selv skulle kunne kjenne og forstå osv.
Det er også nettopp derfor mennesket møter det umenneskelige (les: åndelige) kravet
i Guds lov. For at denne tro og innbilning skal få en endelig knekk. M.a.o.: Hør
menneske! Du kan aldri, ved eget strev, bli slik som Gud! - Du kan aldri, uten
Den Hellige Ånds opplysning, rett forstå deg på godt og ondt! - Du er tvert imot
en synder, falt ifra lyset, og inn i det totale åndelige mørke! - Det eneste som
er igjen er en mer og mindre bevisst higen etter Gud, etter forløsning!
Men fordi lyset nå er kommet til verden, ved Jesus Kristus, slipper du lenger
å famle i blinde, dersom du bare vil høre: «- jeg overgav dere blant de første
ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene!»
(1 Kor. 15,3).
Hører du apostelens
ord til deg? Det eneste som er nevnt om deg her, det er dine synder! -
Og hva sier han så om dem? Jo, Kristus døde for dem! Ja, men da er jo du fri!
- Og det mens du ennå er synder (sort), ikke sant?
Var du uten
synd, da døde jo Kristus uten grunn! (Gal. 2,21).
- Og er du etter hvert blitt uten synd, da behøver du jo ikke lenger noen frelser,
noen forbønn (talsmann) i himmelen! - Da behøver du heller ikke be Fader vårs:
«- forlat oss vår skyld!»
Nei, du ser, den sanne Kristi
brud er sort, men yndig, så lenge hun er her på jord! |