Er det så lett?

   Se, ...alt er ferdig. Kom til bryllupet! Mt. 22, 4

   Er det så lett? Slik spør gjerne mennesker, når de hører dette budskapet, og åpenbarer med det, nettopp at det ikke er så lett!
   Det er ikke lett for menneskenaturen å ta imot noe for intet. Det vil selv gjøre seg fortjent til det, for dermed å beholde det opphøyde synet på seg selv.
   Det en har tatt imot for intet, kan en jo ikke rose seg selv for, men må rose en annen i stedet. For ikke da å tale om det som en må ta imot uforskyldt av nåde, for i det hele tatt å komme igjennom! Da blir en jo stående aldeles naken med sitt eget!
   Å, dette smaker den stolte menneskenaturen dårlig!
   Men Guds ord omtaler ikke dette som en ufortjent fornedrelse, men rett og slett som en sannhets erkjennelse - og opphøyer vedkommende som tar imot denne erkjennelse, til nådestand hos seg!
   Den som tar imot og bøyer seg for sannheten, får Guds ros!
   Så er spørsmålet da: Vil du ha menneskers ros - din egen inkludert - fremfor Guds? Som det heter om fariseerne og de skriftlærde: «De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.» (Joh. 12,43).
   Du kjenner nok også til denne ormen som stadig stikker hodet frem, i ditt hjerte. Det er så fristende, og smaker så godt, å opphøye seg selv!
   Men den som har tatt imot sannheten, han roser alene Jesus, som har knust denne slangens hode!
   Er det så lett? - Ja - selv om det er langt fra rett å antyde, at kampen for å åpne oss denne vei, var lett for Gud - så er det nå - på denne siden av Kristi kors - nettopp så «lett» fra Guds side. - Men er det lett for deg?