Villig i ditt sted!

   Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Slm. 22, 15

   «Det kostet Jesu dyre blod Å frelse meg en dag!»
   Her i denne salmen taler Herren profetisk om sin lidelse og død på korset, mange hundre år før korsfestelse var en kjent henrettelsesmetode. Den kom nemlig med romerne.
   Men Herren Han både visste om og hadde forutbestemt denne lidelse og død, i ditt sted.
   »Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at.» Ja, tenk det! Dette skulle jo være din plass! Dette opplever Han, Jesus, fordi Han tok din plass! Men tenk, Han gjorde det! - Han gjorde det, tross alt hva det måtte koste! Ingenting var for dyrt for Ham, når det gjaldt din frelse. Ingenting!
   Hvordan er dette mulig? Jeg har da ikke fortjent noe slikt! Hva kan det ha seg, at jeg er så elsket av Gud? Jeg har jo bare trettet Ham med mine synder, og voldt Ham møye med mine misgjerninger! (Jes. 43,24).
   Ja, nettopp derfor, fordi du og jeg aldri kunne nå lenger enn til dette, å trette Ham og volde Ham møye med synder og misgjerninger, måtte Han gjøre soning.
   Men når vi hører ordet måtte, så tenker vi gjerne på noe vi helst ikke ville, noe ulystbetont, men som vi bare må igjennom. Ikke så med Jesus! Det var dette Han ville! - Han kunne ikke snart nok få gjort det, så vi måtte få stå for Ham som frelste syndere, ja, som barn av Gud! Han gjorde det villig! Hør det nå, og gled deg - Han gjorde det villig!