Korsfestet med Kristus!

   De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Gal. 5, 24

   Dette har vi så snart for å lese: skal korsfeste! Men det er faktisk ikke hva det står her, men har korsfestet!
   Det tales i fortid - om noe som har skjedd! - Og det skjedde den dag Jesus gikk ut til Golgata for å bære vår synd - vårt kjøds lidenskaper og lyster - opp på korsets tre.
   Det er altså dette vi skal få lov til å se hen til, i vår strid med disse krefter; «- de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,» som Peter kaller dem. (1 Pet. 2,11).
   Disse ber han oss om å avstå fra, midt imot den forkynnelse som tillater oss å leve dette ut.
   Men hvordan? Jeg har forsøkt, sier du; jeg har forsøkt å stålsette viljen imot denne dragelse; jeg har bedt til Gud om kraft til å stå imot og få bukt med det; jeg har grått og bedt og villet så gjerne, men det ene ydmykende fall følger på det andre. Det er som om det bare ler av meg.
   Ja, dette er dessverre den helliggjørelsesvei så mange i sin egen blindhet forkynner for andre. Men resultatet er alltid det samme for den som er oppriktig her, nemlig knusende nederlag, og en knugende «kristendom.»
   Hva sier så Ordet om det? «- med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.» (Hebr. 12,2).
   Ikke Jesus som forbilde her, men som frelser. Som den som soner synden, som den som korsfester vårt kjød med dets lidenskaper og lyster!  Der døde du bort fra alt dette! - Og det er hva du skal få feste blikket på - det vil si, tro!
   Om så kjødet overrumpler deg - for det skjer - så står det likevel fast.  Du kan derfor alltid - om så tusener synder deg plager, som Rosenius sier i sin sang - se hen til den soning som der er skjedd, den død som der har foregått - en død til forløsning .