En ødelse av liv!

   Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte. Luk. 15, 13

   Alt han hadde fått, alt som var gitt ham, det ville han ha til å øde i et syndig liv! Det er det som er landet langt borte fra Guds rike; livet i synden.
   Det er forunderlig hvordan vi mennesker i utgangspunktet tenker, nemlig at livet borte fra Gud - Han som er livets kilde - skal være bedre og gi oss mer, enn livet med Ham.
   Derfor vegrer mennesket seg for å ha noe med Gud å gjøre. Om det da ikke er tale om en egenprodusert religiøs utøvelse.
   Egen utøvelse, ja, men dette å komme under direkte innflytelse av Ham
- nei, da griper mennesket sitt og flykter bort, og der øder det sitt liv!
   At det er nettopp hva det er tale om - en ødelse av livet - det forstår vi ikke minst av, at Herren har gjort en mektig gjerning - en gjerning hvor Han ikke sparte noe - og har så sendt ut dette bud, for at det skal nå frem til dem som er i ferd med å øde sitt liv: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3,16).
   Hør det du som ennå ikke har lagt øret til: det er en der «hjemme,» som ikke vil at du skal fortapes, men ha evig liv! Vend om! - Vend hjem!