Livet under nåden!

   Dere er ikke under loven, men under nåden. Rom. 6, 14

   Å, hvor vi må minnes om dette til stadighet! Det er loven som «ligger oss i blodet.» - Evangeliet kommer til oss som et ord, et budskap, utenfra.
   Om loven heter det: «De (hedningene) viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem -» (Rom. 2,15).
   Om evangeliet forkynnes det oss: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» (1 Kor. 1,18). - Og: «- men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1 Kor. 1,23).
   Her er det så visst ikke tale om noe som «ligger oss i blodet,» men tvert imot om noe som er oss aldeles fremmed! Vi må få det forkynt igjen og igjen, slik som Paulus minner menigheten om det her.
   En skulle jo tro at det var unødvendig, i og med at de faktisk kom til tro på, og ble frelst ved, nettopp evangeliet. - Men den som har levd en stund i samfunn med Herren, han vet at det ikke er noen selvfølge dette, at et menneske blir værende i den erkjennelse, at det alene beror på Kristus korsfestet.
   Så hør Ordet også du i dag: «Du er ikke under loven, men under nåden.»
   Ja tenk at vi skal få leve vårt liv under nåden!