Kan jeg ennå tro nåden?

   For av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. Joh. 1, 16

   Kan jeg ennå tro nåden?
   Hvor ofte må ikke en kristen stille det spørsmålet! Det er et spørsmål som stadig aktualiseres, ved at han igjen og igjen får se inn i hva som bor i, og rører seg i, hans hjerte og sinn: «Kan jeg være en kristen slik som jeg er?»
   Det en da ikke ser er, at en beveger seg fra nådens rike og nådens vilkår, over til lovens rike og lovens vilkår!
   Nåde er noe du er gjenstand for, uten grunn i deg! - Det har sin grunn ene og alene i den som viser nåde. Og den som her viser nåde, Han viser nåde over nåde! «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg!» - Det er de ord som lyder til deg fra Hans egen munn! (Hebr. 13,5).
   Hans nåde er uendelig, og Skriften forsøker å formidle dette til oss i bilder som vi kan forstå. Men vi vil aldri fatte Guds grenseløse nåde fullt ut, bare en smule av den, av den grunn at vårt naturlige hjerte er lovisk i dypeste grunn. Vi kan derfor aldri stole på det i denne sak, som bl.a. apostelen Johannes peker på: «For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.» (1 Joh. 3,20).
   I lovens rike er vilkårene helt annerledes, der beror det nettopp på deg! Har du levd opp til kravene, da kan du regne med belønning, men har du ikke det, så er du utelukket fra den minste smule av Guds rikes salighet, ja, du er under forbannelse, vitner Skriften.
   Prøv deg selv her i dag, og kall på Ham som kjenner alle ting, og gjerne vil gi deg sin nåde i fullt monn! Er du i tvil om Hans nådevilje, så må det ha sin årsak i at du ikke ser klart hva som skjer på Golgata, og hvorfor!