Ikke uten synd!

   Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 1 Joh. 1, 8

   Dette er klar tale mot all syndfrihetslære. Det er også klar tale til deg som etter mange år som kristen stadig forskrekkes over det som ennå bor i deg, og klar tale til deg som nettopp er kommet til tro og tenkte at alt nå skulle bli så annerledes på dette området. - Det skulle ikke bli noe synd mer, nå var det bare det gode som skulle råde!
   Skal det gode få råde i livet ditt, så må Jesus få råde. Han er nemlig den gode! Som Han selv sier: «Ingen er god uten én,» - Og det er ikke du! - «- det er Gud!»
   Ifølge vår tekst, så befinner den som hevder seg fri for synd i et så dypt åndelig mørke, at han endatil bedrar seg selv! - Og, som det videre heter: «- sannheten er ikke i ham!» Og hvem sannheten er, det har Jesus sagt oss idet Han vitner: «Jeg er... sannheten!» (Joh. 14,6). M.a.o., Jesus er ikke i dem!
   Likevel sier Jesus til sine disipler - som like etter denne uttalelsen viser så over all måte klart, at de ikke eide dette Jesus talte om, i seg selv - at de alt var rene! Det vil si, uten synd! Men åpenbarer også straks for dem, hva det hadde sin årsak i: «- på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» (Joh. 15,3).
   På ett vis kan vi si at vi er uten synd, uten å bedra oss selv, men tvert imot nettopp fordi sannheten er i oss; det er ved å tro og holde frem det Skriften forkynner oss, at dette er nettopp hva som er gitt oss i Jesus Kristus: syndenes forlatelse og renselse fra all urettferdighet!
   Feilen vi gjør igjen og igjen, er at vi leter i oss selv etter det som kun er gitt oss i Ham!