Vår forløser lever!

   Men vi håpet at Han var den som skulle forløse Israel. Luk. 24, 21

   Jesus lå i graven på tredje dagen; trodde de! Men de kunne jo ikke tatt mer feil!
   De gjorde den fatale feil, og begikk den forkastelige synd, disse to «Emmausvandrere,» som de er blitt kalt, at de festet mer lit til, og trodde mer på det deres øyne så, enn det løftet Herren hadde gitt dem.
   Jesus begynner da også sin tale til dem med ganske så skarpe ord: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!» (Luk. 24,25).
   Kan hende må Han felle den samme dom over deg som leser dette nå, om sant skal sies! Men Han forkastet dem likevel ikke, og Han unnlot ikke å komme dem til hjelp; for det var tross alt ikke noe de heller ville, enn å lære sannheten å kjenne, og være sammen med Jesus.
   Deres inntrykk av Jesus var så sterkt, at de tross alt hang ved Ham. - Men de hadde mistet troen på, at Han var den som skulle forløse Israel!
   Jesus kommer altså til slike! - Ikke for å la dem forbli i tvil og mismot, men for å fri dem ut av det, til frimodighet i troen.
   Du har en levende og oppstanden frelser! - En frelser som tok all din synd og urettferdighet med seg i døden, i graven, hvor det hører hjemme, og er nå oppstått til din rettferdiggjørelse!
   Da Jesus noe senere åpenbarer seg for dem, som deres levende og oppstandne frelser - ja, da har de mer enn før! - Nå ikke bare håper de, at Han skulle være den som skulle forløse Israel, nå vet de det!
   Vår forløser lever!