Kom til meg og drikk!

   Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Slm. 42, 3

   Ethvert menneske har en tørst etter å fylle det tomrom i sjelen, som i virkeligheten skyldes Guds fravær. - Men det menneske som har begynt å tørste etter den levende Gud, gjør det ene og alene av den grunn, at nettopp den levende Gud har rørt ved ham.
   Det er alltid Gud som er først!
   Denne tørst virkes ved Guds to «verktøy,» lov og evangelium - hvor det ene bringer og kaster lys inn over vår situasjon og tilstand, det vil si,vår fortapte stilling under Guds dom og forbannelse, ved hva vi er i oss selv - og det annet bringer og kaster lys inn over Gud og den nåde Han har bevist oss i sin Sønn, Jesus Kristus; ja, Jesus er Guds evangelium! Han som vitner: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt...» (Luk. 19,10).
   Kan hende er det nettopp slik du har det, og opplever det, nå i denne stund; du har mistet all tro på den skjønnmaling av mennesket som hører denne verdens ånd til, og er blitt enig med Herren i Hans vitnesbyrd om menneskets fortapte tilstand. Ja, du har «følt det på kroppen!»
   Og så oppstår tørsten, tørsten etter Ham som er evig god, full av nåde og sannhet. - Tørsten etter den hvile som er hos Ham, den hvile som er i evangeliet!
   Da blir det ditt ord, dette vi leste sammen her: «Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.»
   Og Herrens ord til den tørste lyder jo klart nok i Skriften: «Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» (Joh. 7,37). - Dette roper Jesus ut - til deg som aldri har smakt hvilen - og til en minnelse for deg, som har smakt, men har begynt å tenke på andre muligheter for tilfredsstillelse av ditt åndelige og evige behov!