Lære til liv!

   Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. Rom. 6, 17

   Her peker Paulus på - og takker Gud for - at Jesu gjerning på jord lykkes. - Han som sier: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Mt. 9,13). Han sier til og med: «Gå bort og lær hva det betyr!»
   Disse var syndens tjenere - som vi alle i utgangspunktet er - men nå var de blitt lydige mot noe annet, vitner Paulus om dem; nemlig mot en læreform!
   Dette hører vi ikke ofte om i forkynnelsen for tiden. - Nei, det er helst om å gjøre å unngå dette! Lære er noe tørt noe, og en står i fare for å bli en skriftlærd! Av og til kan du få inntrykk av, at det er om å gjøre å ha så lite kunnskap som mulig.
   Men disse vi leser om her, de var nettopp skriftlærde!
   Hva var så forskjellen mellom dem og de skriftlærde vi leser om som Jesu bitre fiender? Måtte vi alle få se noe her! De som i sin kunnskap og lærdom ender opp som Jesu fiender - ja, som oppblåste, som Paulus kaller det (1 Kor. 8,1), det er de som gir seg av med å studere Guds ord ut ifra egne forutsetninger. De arbeider på å fravriste Gud Hans hemmeligheter.
   Dette er gjerne ikke bevisst, men like fullt så!
   Legg så merke til, hva Paulus vitner om disse i teksten vår; de var av hjertet blitt lydige mot den læreform de var overgitt til!
   Det var ikke de som hadde gravd dypt nok, og avslørt sannheten, men sannheten var blitt åpenbart for dem! - Gitt dem!
   Her er forskjellen, og den er som natt og dag, lys og mørke!
   Det er ikke læren det er noe galt med, det er i tilfelle ditt forhold til den. Den sanne og sunne lære er så visst ikke tørr, der hvor den er blitt åpenbart for hjertet. - Nei, det er liv og salighet! Det er Åndens redskap til liv, evig liv. - Det er dypest sett, Jesus selv!