Lovet være Herren!

   Alt som har ånde, skal love Herren! Halleluja! Slm. 150, 6

   Slik burde det være! - Og slik skal det en dag bli! - På den store dag, da «skal i Jesu navn hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» (Fil. 2,10-11).
   Da skal alt være ført tilbake til sin opprinnelige orden igjen, slik som det var - ja, bedre enn det var på skapelsens dag, da Herren så på alt det Han hadde skapt, og sa: «Såre godt!»
   Satan har forstyrret dette, men bare for en tid! Hans tid er snart omme, og alt som har ånde lover igjen Herren. Hallelujaropet blir det mest naturlige av alt det skapningen foretar seg. For erkjennelsen av Ham, og at alt hva vi har av godt - ja, selve livet - det er av Ham, den er da lysende klar for alt som lever!
   At vi kjenner så lite trang til å takke og prise og søke Gud, som det vi gjør, vi mennesker, det sier mye om vår elendige situasjon; at vi er langt fra det hjem og den tilstand vi opprinnelig ble skapt til. Men den som har lært dette å kjenne, og ser Guds redning, han skal engang få oppleve alt annerledes, og kan begynne å prise Gud for dette alt her og nå; for Han er trofast Han som gav løftet, Han kommer ikke til å svikte!
   Han som har gitt deg håpet, Han vil også være den som sørger for, at det ikke blir til skamme! - En dag, på den store dag, vil du være blant dem som priser og lover Ham med glede, selv om det ofte kan se mørkt ut for deg på veien!
   Kanskje skulle du begynne å tenke mer alvorlig på, hvem det er som har gitt deg håp? - Da skal nok snart lovsangen bryte frem, også i ditt «telt!»