Hjelp i prøvelse

   Salig er den mann som holder ut i fristelse. Jak. 1, 12

   Fristelse betyr også prøvelse. Da forstår vi kanskje dette ordet noe bedre.
   Når prøvelsen blir langvarig, og den tilsynelatende ikke har noen ende - enn si god ende - da er fristelsen stor til å tvile på Gud, og dermed ta saken i egen hånd.
   Det var det som skjedde med Abraham, og som førte til at han lot seg overtale til å gå inn til Saras trellkvinne Hagar - og dermed ble et stort trelle- og fiendefolk født!
   Fristelsen kommer ikke nødvendigvis som en tvil på at Gud har sagt så, men at Han kanskje har ment noe annet med det Han har sagt, enn slik som det likefremt lyder!
   Du ser det på Jesu fristelse i ørkenen; det Satan siktet inn på, var å få Ham til å gripe saken an selv, fri Ham fra lydigheten mot Gud.
    Vi skal ikke tale store ord om å bestå i prøvelse, for det viser seg at vi er ufattelig svake, når det kommer til stykket. Men vi skal få lov til å ta til oss Herrens løfte, midt i prøvelsen, så svake som vi er, og nettopp derfor. - Og fordi Han ikke svikter, men er og heter: Trofast!
   Salig er den som får gripe det i fristelsen!
   Guds mange løfter og forsikringer er gitt oss, nettopp for vår svakhets skyld! Det er de som skal bære oss, og ikke omvendt, slik som vi ofte tenker det - noe som medfører at det bare blir en ekstra byrde for oss, at i tillegg til prøvelsen, så må vi også tro på, og ikke tvile på, Guds løfter!
   Nei, de er gitt deg til hjelp! Du skal få lov til å ta din tilflukt til dem!