Alt rene!

   Derfor skammer Han seg ikke ved å kalle dem brødre. Hebr. 2, 11b

   Derfor, lyder ordet her. Det peker tilbake på noe som allerede er sagt, og det lyder slik: «For både Han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én.» (v.11a). Ufattelige årsak! For både Han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én!
   Jeg, syndige og forkomne menneske, som hver dag på ny minnes om min skrøpelig; av Gud! Jeg er av Gud!
   Om ikke Ordet forkynte det, som vi nettopp har sett, så var det jo umulig å tro, for den som er av sannheten!
   Et menneske som ikke har hatt med Guds sanne lys å gjøre, har gjerne ikke noen vanskelighet med å tro slikt. Det er jo dette vi møter i allmennreligiøsiteten, og det har da ikke sin årsak i en særlig grad av tro, som det ofte kan fortone seg som. Det har ikke sin årsak i stort åndelig lys, men i mangel av det - nemlig i åndelig mørke.
   Men - det vitner Guds eget Ord - den som har tatt sin tilflukt til Jesus, for sin synds og skrøpelighets skyld - det er nemlig den som helliggjøres - det menneske er av Gud!
   Kan hende slår du ofte ditt øye skamfull ned, som han sier sangeren, men da skal du få høre og vite, at Jesus ikke skammer seg ved å kalle deg bror, eller søster! For du er av Gud!
   Slik talte Han til sine disipler, midt i den tid da deres skrøpelighet og synd skulle åpenbares klarere enn noen gang før: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» (Joh. 15,3).
   Deres renhet for Gud hadde ikke sin grunn i deres fremgang i noe eget, men i Ordets renselse!