Skiftende tider og kår

   Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Fil. 4, 12

   Ja, er det noe en kristen er vel innvidd i, så er det dette med skiftninger i livet. Om ikke i de ytre forhold som Paulus beskriver her, så i alle fall i det indre liv.
   Lange tider kan det være som om en ikke hadde noen bekymringer i livet - alt synes å gå så bra - Herren oppleves så nær, bønnen finner en følbart åpen dør, en eier en frelsesvisshet så en undres over at en noen gang kunne tvile: Men så skjer det - som så ofte skjer i naturen - at uværet plutselig bryter inn og forandrer alt, og det er mørke og uro og tvil, og du undres over at du noen gang våget å regne deg som en kristen med så stor frimodighet, slik som du nå engang er!
   Så er det da hele spekteret mellom disse ytterpunkter. Det blir da mer og mer slik, etter som kristen vandrer med Herren, at Han også blir det eneste faste punkt i tilværelsen, Han hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. (Jak. 1,17).
   Det er det store målet for ditt liv, satt av Faderen selv, at Han skal bli ditt eneste faste punkt i tilværelsen, både her i tiden og i evigheten, slik som det engang var for de første mennesker. Derfor lar Han deg ikke finne feste her i verden, men kommer med sin vingårdskniv og skjærer deg løs fra alt som truer med å binde deg fast borte fra Ham. Det kan smerte!
   Det er ikke slik at du ikke kan få glede deg over mangt her i livet, men det er denne sterke binding som ofte oppstår, som er farlig for den som er på vandring til et annet fedreland; det rike som ikke er av denne verden!