Alt - oss til gode!

Vi roser oss også av våre trengsler. Rom. 5, 3

Slik har vi verken snart eller lett for å tenke om våre trengsler, men det gjør altså apostelen, ja. han roser seg endatil av dem; - for han kjenner til noe, som han også gir oss del i: "- for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt." (Rom. 5,3-5).
Ja, det er der trengselen virker til det gode, der hvor Guds kjærlighet, åpenbart i Kristus Jesus, er blitt utlagt og prentet inn i hjertet, ved Den Hellige Ånd! - der kan en rose seg av trengslene fordi en vet, at enden på dem er det salige håp, som ikke gjør til skamme, men i Skriften er utlagt slik: "For i håpet er vi frelst!" (Rom. 8,24).
Men det er sant, trengslene virker ikke som et gode, mens de står på, men kan til og med drive oss til å tenke, at Gud må ha forlatt oss! Men Guds kjærlighet er jo blitt utøst i (åpenbart for) vårt hjerte! - dette må vi midt i alt holde fast ved, "for Han er trofast som gav løftet." (Hebr. 10,23). "Derfor," roper apostelen ut, fremfor alt til den som er i ferd med å gi opp, "- la oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp!" For, som vi nettopp hørte, "det gjør ikke til skamme!"
Så vil vi, til tross for alt det tunge, si Gud takk! - for Han skal ikke svikte oss, men vende alt til det gode!