Lovens og nådens vei

Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn. Gal. 2, 21

Det var Paulus' - denne forhenværende fariseeren og lovtrellens - sterke anliggende, å peke på Guds nåde, åpenbart i Jesus Kristus, som eneste vei til frelse for oss mennesker, - og da alltid i motsetning til lovens vei!
Loven har overhodet ikke noe å bestille i denne sammenheng, for loven krever gjerninger, - noe vi er aldeles ute av stand til å gi Gud, slik som Han krever det. Dette er det lengste Guds lov kan drive det til, i denne sammenheng, - å overbevise oss om vår fortapthet og uformuenhet!
Kristus måtte dø for oss, nettopp av denne grunn, som Paulus også peker på det, for deg som leser nå, at dersom rettferdighet var å få ved loven, ved egne gjerninger, da døde Kristus forgjeves! - da hadde jo ikke det vært nødvendig!
Men nå var det nødvendig, - og Guds nådesord kommer til deg i denne stund: Han har gjort det som var nødvendig, til fullkommenhet! Det er fullbrakt! (Joh. 19,30).
La nå det som gjelder for Gud, også få lov til å gjelde for deg!