Våkn opp!

   Stå opp og dra bort! For dette er ikke noe hvilested. Mika 2, 10

   Å, hvor snart det er å la seg friste til å slå seg til ro med det man har i denne verden. - Og er man ikke obs på denne fristelsen, denne dragningen, så tar det heller ikke lang tid før man faktisk gjør det. Man sovner ikke brått, men man slumrer inn! Det kjennes mer og mer behagelig, og så er det som om man bedøves.
   Herren må av og til bruke hard hånd for å vekke opp fra denne dvaletilstand, og minne oss, som vi hører det i teksten her: «Dette er ikke noe hvilested!»
   I denne verden befinner vi oss nemlig midt i det som er urent, ja, direkte ondt - midt i fiendens leir. Det er djevelen som er denne verdens fyrste! Derfor ser vi i stedet frem til det som kommer, slik det heter om de som har gått forut for oss: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.» (Hebr. 11,13).
   Vårt sanne hjemland - vårt fedreland - er ikke her, men der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd (Kol. 3,1), men på grunn av vårt kjøds skrøpelighet og tilbøyelighet må vi stadig på ny vekkes opp for det!
   Det er hjem til himmelen Han vil ha både deg og dine, du som i dag kanskje synes at du må bære så altfor tungt!