Tilbake

Adventsformaningen: Hyll alle sannhetens konge!
Av L. A. Larsen

Hans rike

Sions barn fryde seg i sin konge (Slm. 149. 2)
Ja, fryd deg, i Jesus Kristus, den sannhetens mektige konge, som står hist i domshuset i Jerusalem og avlegger den gode bekjennelse for Pontius Pilatus! De vantro jøder, Herodes og Pilatus, Annas og Kaifas, fariseere og saddukeeere, ingen av dem ser Jesu kongeherlighet.

”Han sier om seg selv at han er Messias, en konge.” Det var en del av anklagen mot Jesus. Nyss på palmesøndag var luften med jubelrop, da Sions lovte konge dro inn i Jerusalem, den store kongestad, men nå er begeistringens hyllest slått om i korsfestelsens rop: ”Bort med Ham!” De støtte seg på Hans fornedrelse, Hans dype ringhet. Men ser da du, kjære venn, den himmelske høyhet over armodens ydmykende ringhet? Ser du Kristi tilslørte kongeherlighet?

Han er en konge – fra himmelen er Han kommet, og for vår skyld betrådte Han fornedrelsens mørke vei. Han som var i Faderens skjød, er kommet ned til oss fra himmelen og har forkynt oss, hva sannhet er til salighet. ”Jeg er veien, sannheten og livet,” har Han sagt til disiplene. Spør du: ”Hva er sannhet?” så svarer sannhetens konge: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Joh. 3,16).

Hvilken filosof eller dikter kunne ha tenkt ut denne frelsende og levendegjørende sannhet! Ønsker noen klarhet over: Gud og menneske, himmel og jord, tid og evighet, synd og nåde, han gå til den evige Guds Sønn, og han finner sannheten, hvis han er av sannheten.

Men nå denne konges rike? ”Mitt rike er ikke av denne verden,” sa Jesus, da Han vitnet for Pilatus om sitt himmelske kongedømme. ”Når kommer Guds rike?” spurte fariseerne, og de tenkte på et ytre, verdslig Messiasrike med jordisk glans. Nei, Kristi rike bærer tjenerskikkelsens ringhet, som Herren og kongen bar den. Dets herlighet er skjult, det er innvendig i hjertene. Den vantro verden kan ikke se det, men heller ikke fornekte det. ”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd."
Dette rike går sin seiersgang igjennom verden. Vel vet jeg, at Jesus Kristus har et maktens rike, Han hersker også over store verdensriker, for Faderen har gitt Ham all makt i himmelen og på jorden. Det er Han, som lar de mektige verdensriker oppstå og atter synke ned i evig glemsel. Styrer Han ikke kongenes hjerter som vannbekker? Er det ikke Hans rettferdighets arm, som griper synlig inn, når dødsdommen felles over tidens urettferdige makter? Å, se Hans vei i stormen og Hans spor i den ødeleggende ild! Ham tjener også alle engler, troner, fyrstedømmer og makter.

Men i det store verdensrike har sannhetens konge sitt nåderike. Hvordan har Han vunnet det? Med sin hellige kjærlighet, med sin seierrike oppstandelse har Han vunnet dette rike.

Vi mennesker var syndens og djevelens treller, men Jesus Kristus har løskjøpt oss med sitt blod, og alle som i troen har tilegnet seg denne ”gjenløsning,” er blitt Kristi eiendom.

Å, la meg spørre deg, kjære sjel, om du kjenner dette Guds rike i dets underbare skjønnhet, dette sannhetens, kjærlighetens og salighetens rike? Det er et ubevegelig Åndens rike, som i liv og død er en tilflukt for alle fortapte, frelselystne sjeler. Dets embetsmenn er apostlene, evangelistene, forkynnerne og lærerne, alle Guds sanne vitner til alle tider.

Dets våpen er troens skjold og Åndens sverd, de hellige sakramenter, bønnen, med hvilke Herrens stridshær i sin ”hellige prydelse” møter frem på slagets dag og erobrer udødelige sjeler av alle tungemål under himmelen.

Dets beskyttelse: ”Gud er i dens (Sions) borger, Han er blitt kjent som et sterkt vern” (Slm. 48,4). Og dette er rikets fremtid? ”Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd” (Joh. 10,28).

Å. Du herlige Kristi rike! Over alt brer du ut ditt herredømme i menneskehetens hjerteliv. Fra alle punkter på vår jordklode samler du et folk av løskjøpte. Ringe er det og i tjenerskikkelse, lite som et sennepskorn i begynnelsen, stille, men med surdeigens natur brer du ut din hellige Gudskraft, ditt søte evangelium! Du leger med evangeliets balsam alle samvittighetens sår – med barmhjertighetens røst oppretter du det nedbrutte – med ditt nådes lys gjør du blinde seende – med det evige livs håp frelser du fra dødens frykt og den kommende vrede! Her blir en toller salig, en røver benådet, en Saulus en Paulus.

Men Kristi rike er også et korsrike. Han, dets konge, ser vi vandre bespottet og tornekronet til korsdøden på Golgata. Men er korset på Golgata det siste ord? Nei, sannhetens konge er livsfyrsten, sendt av Faderen til dødens verden for å gjøre dødens fanger til livets arvinger.

”Jeg er oppstandelsen og livet,” sa Han til Lasarus’ søstre. ”Jeg lever og dere skal leve,” sier Han til sitt rikes borgere. Er ikke det kongemakt slik å leve og gjøre levende? Som påskemorgen fulgte på langfredag, så følger herlighetsriket på korsriket.

Se fremad, oppad! Det skal bli en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og Hans tjenere skal tjene Ham (Åp. 22,3).

Se, det er Hans rike, men se nå også på Hans styre.

Hans styre

”Mitt rike er ikke av denne verden,” sier Jesus, og ved det har Han også sagt, at Han ikke er som jordens konger. Hvor ofte har ikke de tiltvunget seg seier ved ytre makt, ved vold! Hvor mye blodsutgytelse, hvor mange nedsablinger av mennesker skjedde ikke ved de gamle romerske keisere! Og har vi ikke sett i historiens speil, hvordan jordens konger har hersket ved snedige beregninger, ved sluhet og renker?

Ikke spor av dette, når vi betrakter Kristi styre. Her er en underbar regjering – her hersker visdommens og barmhjertigheten, nåden og kjærligheten.

Rettferdig kommer Han her ned,
Og byder fred og kjærlighet,
Saktmodig fremmer Han sin akt,
Og herske vil med miskunns makt.

Det er adventsangen som toner fra Kristi rike. Når Salomo spår om Messias’ rettferdige styrelse, sier han: ”Han skal dømme rett for de elendige blant folket. For Han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har” (Slm.72). Og når profeten Jesaja taler om vår konges forbarmende kjærlighet og aldri sviktende kraft, sier han: ”Det knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende veke skal Han ikke slokke. I sannhet skal Han føre retten ut til dem. Han skal ikke bli utmattet, og Hans kraft skal ikke bli knekket før Han får grunnlagt retten på jorden.” (Jes. 42, 3-4). De hellige evangelier stadfester disse sannheter.

Over alt søker Jesus de frelsestrengende sjeler. Han kjenner hver enkelt og taler et godt ord i rette tid til mødige sjeler. Ingen synder støtte Han bort, ingen toller, ingen dypt fallen avviste Han, når de søkte Hans hjelp. Han frelste Sakkeus, Han gav synderinnen ved Hans føtter syndsforlatelse og fred. Å, hvilken sjelenes hyrde og venn! Hvilket forbarmende hjerte overfor fattige, lidende, fredløse, arbeidende, besværede! Si meg, har noen jordisk konge noen sinne utøvd et slikt kjærlighetens styre som Jesus? Hans livsbilde er som en funklende diamant som ikke utstråler annet enn kjærlighet.

Han kjenner så godt enhver nød, og derfor deler Han ut ordet rettelig til alle. Der advarer Han Peter for fornektelse, der trøster Han ham atter på påskedag. Og gjør Han ikke det samme med hver av oss den dag i dag? Snart tukter Han deg ved sin Ånd, viser deg synden – der trøster Han atter ved sin nådes trøst. Som Jesus selv kalles under, så er også Hans kongelige regjering underlig. Jordiske konger søker de stores, de mektiges gunst, men Han ”støtte de mektige ned av deres troner og opphøyet de små” (Luk. 1,52).

”Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige” (Mt. 11,25).

Ja, Han er underlig. Skal du, kjære sjel, bli from og hellig, gjør Han deg først til en elendig synder i dine egne øyne. Skal du bli vis, må du først bli en dåre. De sterke gjør Han svake, de seende gjør Han blinde, de blinde gjør Han seende. Han er nærmest, når Han synes langt borte fra oss. Tenk bare på de to Emmausvandrere.

Sørger du ennå, min sjel?
Å nå, hvortil tjener sorgen?
Tro dog, Jesus vil deg vel,
Skjønt Hans råd deg er forborgen -
Akk, hvor ofte har Hans makt
Roser ut av torner brakt!

Han er en mektig konge, allvitende, allestedsnærværende. Når du kommer i nød, når du ikke har noen følelse av Hans salige nærhet, når du kjemper med indre og ytre fristelser, å, husk da på, at din konge vet om deg, hører ditt sukk, kjenner din lengsel. Han er nådig, barmhjertig, langmodig og av stor troskap. ”Jeg vil ikke forlate dere farløse, jeg kommer til dere.” Er ikke det en salig trøst, som vi går inn ad det nye kirkeårs porter med? Dette kan nok bære mange trengsler i sitt skjød, føre med seg mange store sjelekamper, men frykt ikke! Sannhetens konge sitter på tronen, og Hans velbehag eier du, Hans fortrolige nåde er alltid din, om du tror på Ham!

Men denne konge, om hvis styre vi taler her, vil gjerne gjøre ale mennesker salige. Derfor er Han full av skånsel overfor alle, Han viser lang tålmodighet og gir syndere rom til omvendelse. Men vokt deg, kanskje du hører til Hans korsfiender? Tretter du med Ham? Treder du ennå tankeløs Hans blod under dine føtter? Å, da må du vende om, gå i deg selv, før Han i sin hellighet og rettferdighet griper til straffens redskap, til hevnens sverd, som glimter over Hans fienders hode. Vær ikke med opprørerne! ”Kyss* (d.e. hyll) Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien!” Hyll Ham, for Han er det verd, som har kjøpt oss alle med sitt blod.

Å, tenk på Hans rike, Hans styre, men også på Hans undersåtter.

Hans undersåtter

Hvem er da Hans undersåtter? Hvem er en borger i Kristi rike? Slett ikke Pilatus. Som en ekte verdensmann, som elsker mørket mer enn lyset, løgnen mer enn sannheten, er han fornøyd med sin romerske borgerrett.
Heller ikke Annas og Kaifas eller hint jødiske parti, som har sammensverget seg mot sannhetens konge og i sitt glødende, lidenskapelige hat til Jesus, til sist reiser Ham korset. De er alle forherdet og fullendte i ondskap. "Dere øgleunger!" Det var den hilsen, som den sannhetskjærlige døperen Johannes møtte dem med. Og et vérop uttalte frelseren om dem.
Nei, hvem er borger i Kristi rike? Kanskje hin blanke fariseer, som sto der i templet og regnet opp for Gud alle sine store dyder, sin ærbare vandel? Å nei, man kan ikke kjøpe borgerrett i Guds rike med sine penger, sin dyder, sine bønner og gudfryktighetsøvelser. Men hvor mange mennesker tror ikke det? De bygger saligheten på sitt ærbare liv, sin kirkegang og altergang. De måler seg med andre mennesker og finner ut: "Jeg er ikke verre jeg enn andre. Jeger da nå et temmelig godt menneske – jeg har vel mine feil, men hvem har ikke det?"
Men synder! Her er ikke spørsmål, om du er verre eller bedre enn andre, - men er du som du skal være overfor Gud og din neste? Har du bare en synd, en lidenskap, det være ærgjerrighet, hat, forfengelighet, gjerrighet, det er alt sammen en dødssynd, fordømmelig i den hellige Guds øyne. Skinn, løgn og hykleri er det nok av iblant oss. Se da nå din nakenhets skam, din elendige egenrettferdighets kjortel! Vil du med dine såkalte gode gjerninger grunne din borgerrett i Kristi rike, så befinner du deg i det forferdeligste selvbedrag.

Å, hvor viktig er ikke spørsmålet: Hvem er en borger o Kristi rike? Hør hva sannhetens konge sier til Pilatus: "Hver den som er av sannheten, høre min røst." Men av sannheten er bare det menneske, som har lært av sannhetens Ånd å kjenne seg som en løgner, som en overtreder av Guds bud, og som troende har lyttet til evangeliets sannhets ord (Kol.1,5) og ved det er blitt gjenfødt til den levende Guds barn. Vi må fødes til borgere i Kristi rike. Og denne hemmelighetsfulle fødsel har vi engang opplevd i vår hellige dåpstime, - men står vi alle, som er døpte, i dåpens nåde ennå den dag i dag? Akk, nei! Hvor mange brødre og søstre har ikke den "fortapte sønn" blant døpte kristne! De hyller ikke lenger sannhetens konge, de tror ikke på Ham, elsker Ham ikke, tjener Ham ikke, takker Ham ikke!
Men du, venn, som enten leser eller hører denne preken, kanskje du er bevart i dåpsnåden, eller om du falt fra og ødslet bort din dåpsarv i verdenslivets berusende atspredelser og ville tummel, likevel vant den tilbake igjen, ved en sann omvendelse og levende tro på Kristus? Å, hvor lykkelig er du ikke som borger i Kristi rike! Du er en medborger av et rike, som ikke er av denne verden. Hvilke rettigheter du eier!

I verdensrikene tales om frihet, - men du har den sanne frihet – "for den Sønnen får frigjort, blir virkelig fri." Tenk, frihet fra synd, fra død og fra Satans rike! "Hvem vil anklage Guds utvalgte?" spør apostelen. "Gud er den som rettferdiggjør"(Rom.8,33flg).
I Guds nåderike har jeg daglig en full syndsforlatelse. Jeg er en undersått i den stad, om hvilken profeten sier: " Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk! Det folket som bor der, har fått sin synd forlatt" (Jes. 33,24). Og så den åpne adgang til Gud! Jeg har fått frihet til i min konges navn å be den himmelske Far om hva som helst. En slik rettighet har da aldri en jordisk konge gitt sine undersåtter. Men døden, skrekkens konge, gjør kanskje i det nye kirkeår en hastig ende på all min lykke og alle mine rettigheter? Nei, døden har ingen makt over meg, så lenge jeg er borger i Kristi rike. Jeg skal aldri dø, sier sannhetens konge. Den legemlige død er en gjennomgang til livet, det evige, himmelske, salige liv.

Men la meg ikke glemme pliktene mot sannhetens konge! De borgerdyder, Han krever, er fremfor alt en uskrømtet kjærlighet, ubetinget lydighet mot Guds ord som loven i Kristi rike. Og så alltid kampberedt mot våre salighets fiender. " Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!" Og daglig må man beflitte seg på " å være av sannheten," sky løgnens og hykleriets vesen, føre en ren, hellig vandel, adlyde, følge og bekjenne den Herre Kristus. Se, det er å hylle sannhetens konge.

Å, det er herlig å leve i denne konges rike, salig å elske og tjene Ham. Å, kom da nå alle i dag og hyll Ham! Nå står adventskongen foran hjertedøren. Vil du lukke opp i dag? Vil du begynne det nye nådeår i Jesu navn? Vil du gå inn i det nye kirkeår, som kanskje er det siste for deg, med gamle synder, med den gamle tross? Kjære venn, gjør ikke det, våg ikke det, for din sjels, din salighets skyld!
Dersom du blar i din kalender og søker en beleilig dag til din frelse, jeg forsikrer deg, du finner ingen mer beleilig dag enn denne første adventssøndag. Derfor mitt første og siste ord til deg, til enhver sjel i dag, er denne adventsformaning: Hyll alle sannhetens konge! Amen.