Tilbake

Himlenes rike
Av R. Chr. Mohr

Les: Mt. 9, 36 – 10, 7

Om du spør: Hva vitner Gud for oss? – da gir vår tekst svar i en sum ved dette pålegg fra Jesus: ”Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær!”
Himlenes rike er det nåderike som er grunnlagt ved Sønnen, og som det bydes adgang til i Hans navn; - det inneholder en fylde av store og hemmelige ting, som bare kan kjennes rett av dem som treder inn dit, mens de som stiller seg utenfor riket, står som fremmede, selv om det er dem så nær.

Himlenes rike er stort, det rommer så mange som vil inn, og det tar opp i seg alle de krefter som vil gi seg hen til Herren og tjene Ham. Dette rikes herlighet og fylde stråler igjennom i alle de lignelser som Jesus tegner det for oss i: ”Himlenes rike kan lignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn, det kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård,” og det kan lignes med mye mer.
I dette rike bydes nåde for alle som vil være ”rikets barn,” ”dobbelt for alle deres synder,” der bydes hvile for alle dem som ”strever og har tungt å bære.” Der er virksomt arbeid for alle rikets barn: først med deres egen saliggjørelse og dernest for alt annet Gud vil ha fremmet; - men der er også lønn – nådelønn, og til slutt, når kvelden kommer deles den ut av Herren selv.
I dette rike gis klær for alle dets folk; ”ta de skitne klærne av ham,” lyder det i nådens bud ved enhvers inntredelse, og salig er den som lar seg tvette, den hvis ”klær blir renset i Lammets blod.”
Men husk: om noen ikke tar imot disse vilkår, da skal det til slutt, når rikets barn telles inn, lyde: ”Hvordan er du kommet inn hit uten bryllupskledning?” – en slik blir utenfor ”i mørket, hvor det skal være gråt og tenners gnissel.”

Himlenes rike byr da ikke på småting, men på det beste du kan få, og på det du dypest trenger, det byr ikke bare for det nærværende, men også for det kommende, det byr fred med Gud. Det du her ser av himlenes rike, kaller vi nådens rike, men slutningen av det ser du ikke, for det er ”det som intet øye har sett,” herlighetens rike hjemme hos Gud; - det av rikest som er her nede er bare som en skygge av det kommende; - men når det endatil for det som bor i skyggen, er så velsignet godt, hvor uutsigelig skal det da ikke bli engang for dem som blir med i herlighetens dag, hvor ”solen aldri går ned!"

Utenfor – eller innenfor?
Av R. Chr. Mohr

Les: Mt. 9, 36 – 10, 7

For Jesu indre øye står nå disse talløse skarer av arme syndere, idet Han seende ut over folkehavet sa: ”Høsten er stor,” – de var mange disse sjeler og fredløse, de vandret uten Gud, men ”den ugudelige har ingen fred.”
Du er også med blant disse sjeler som skulle høstes inn; - for deg er det også blitt vitnet fra Herren dette om ”himlenes rike,” du er heller ikke blitt glemt blant disse mange; - men hvordan forholdt du deg til Herrens vitnesbyrd, - la nå din samvittighet få gi svar til bunns inne i deg! Din Gud har talt også til deg som er bundet ved et helt livs syndegjeld, en skyld som de 10 000 talenters; - og du har fått budskap om, at Han er en så ubegripelig god Herre, at Han ettergir all gjelden, bare du ydmyker deg så vidt, at du melder deg hos Ham og taler om, hvor ille det er med deg, og så ber om ettergivelse for alt du skylder; - du hører, at Han har gjort slik med alle andre som er kommet før deg til Ham, og ennå lyder det fra Ham: ”Jeg støter ingen bort, som kommer til meg.”
En dåre må vel den være som ikke vil ta imot slik vilkår, og den som ikke vil ydmyke seg så vidt, men ennå holde seg stiv, - for en slik en finnes det ikke noen råd mer.
Har du nå, du sjel, fulgt innbydelsen og som den skyldige bedt: ”Gud vær meg synder nådig?” Bare slik ber en synder seg inn i riket! Men kom dun ikke, da vit: det er ikke, fordi du manglet trykkende stor skyld, og det er ikke, fordi det i ditt livs regnskap ikke finnes det som kunne kaste sterke skygger over dine minner, så du må blues og beve ved å komme dem i hu, men det er fordi du tar det så fortvilet sorgløst med det hele; - gjelden får ikke trykke deg, og de mørke minner søker du å glemme. Da kan det jo slett ikke hjelpe deg, at din Gud er så ubegripelig god å ville ettergi deg all gjelden; - du kommer likevel ikke inn i himlenes rike, for du vil ikke gå veien som fører dit, du vil ikke høre dette, som det begynner med, dette alvorlige; - ”Omvend dere!”

Guds gode og nådige rike kommer, hva enten du vil eller ikke; - men til deg kommer det ikke, om du ikke selv vil det; - det er likesom med solen: den går frem i sin bane og bringer lys og varme med seg; - men du kan dra deg tilbake for dens lys inn i mørke, og du kan skjule deg for dens varme; - så også med lyset fra himlenes rike, nådens sol som er trådt deg i møte så velsignet nær i Sønnen; - du kan få se lyset og smake nådens kvegende varme for din sjel; - men du kan også unndra deg, og du gjør da som så mange, som bærer dommen på seg, men, står det, ”dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde” (Joh. 3,19).
Det er nær dette nådens rike, så nær at du kan stige inn i det, du som hjertelig vil det; - men det er dog fjernt nok til, at den vantro, som blir ved i sin ondskap, aldri når dit inn; - en slik vil ikke inn i riket, for han har ikke behag i det vesen som gir Guds barn sitt preg: den vantro vil ikke ved en ny fødsel stilles inn blant barna, han vil beholde sitt gamle vesen og føre sitt gamle liv utenfor riket; - det er å leve uten Gud – være ”levende død.”