Tilbake

Ei som Herodes...
Av Brynjulf Nestaas

Les: Mt. 2, 13– 18

Herre Jesus, befest nådens liv i dine barn. Amen.

De tre vise reiste til Betlehem for å finne barnet, hvis stjerne de hadde sett i Østen. Mens de er på veien og inne hos barnet, og ofrer sine kostbarheter, gull, røkelse og myrra og tilber dette lille barn av hele sitt hjerte, sitter Herodes og gleder seg i sitt hjerte over, at hans listige plan skal lykkes, de vise skal komme tilbake og bringe ham sikkert bud om, hvor han skal treffe det lille barn – og så skal han tilintetgjøre det med et slag.
En annen sitter imidlertid og ler ad Herodes, og sier ennå ikke: Herodes, har du nådd ditt ønske, kanskje kan jeg skuffe deg, vær ikke for sikker (Slm.2).
Time etter time satt Herodes og ventet på de vise og trodde hvert øyeblikk, at han skulle se dem i det fjerne, men nei, de kom ikke. Han skjønte nå, at de hadde narret ham, og i sin ergrelse over dette besluttet han seg til å drepe alle guttebarn i Betlehem som var under 2 år.
Da dette var skjedd, trodde han seg sikker; skulle han ikke nå være viss på, at Jesus var med blant de drepte? Han ante ikke, Herodes, at en sterkere enn ham hadde grepet inn, og allerede brakt sin Sønn i sikkerhet.
Skriket over barnemordet må ha vært svært i Betlehem, da allerede profeten omtaler det. Hvor har ikke forbannelsene fra de drepte barns foreldre og søsken strømmet ned over Herodes, om ikke i lydelige ord, så dog i hjertet, og hvor måtte ikke disse kvele ham og bringe ham en urolig samvittighet på det siste.
Visselig, de små barns blod ropte sterkere enn noe annet om straff og hevn over den grusomme mann. Nå har han også fått sin lønn som forskyldt.
Du synes visstnok, og det med rette, kjære kristensjel, at denne Herodes’ handling var grusom, men du aner kanskje ikke, at også du kanskje er en slik Herodes, som likeså ivrig som han har forfulgt Jesusbarnet. Spør deg du, far og mor, når du ser ditt barn leve i synden, enten finere eller åpenbar, om du ikke kanskje er skyld i, at det lever slik som det gjør. Er det en dranker, kanskje du har lagt den første begynnelse, den første lyst i barnets sjel etter berusende drikker. Er det en løgner, kanskje har du fra først av lært det å lyve enten direkte eller indirekte, idet du selv løy. Det er en tyv, kan du si deg fri fra skyld i det? – der er en horkarl, meneder, bakvasker osv. Hvor har det sin begynnelse fra, er du uten skyld? Så mang en må her slå seg for sitt bryst og si: Gud vær meg synder nådig.
Om du enn ikke har søkt å lære ditt barn til å gjøre det onde, er du allikevel ikke uten unnskyldning, hvis du ikke har gjort alt det du kunne, for å bevare det i fra det onde.
Selv lært av Gud, kan du lære ditt barn sannhetens vei. Ber du med ditt barn? Ber du om, at nåden som møtte det i dåpen må bli bevart hos den lille, så den må få utfolde en rik vekst.
Hvor mange gjør ikke som hin mor: - Datteren var blitt vakt og omvendt til Gud, og på sin barnlige, likefremme måte vitnet hun for sine foreldre om den kjærlighet som var blitt hennes hjerte til del. Dette ble de rasende over, og moren gjorde alt for å få henne bort fra disse tanker; men forgjeves.
Endelig besluttet hun seg til å sende henne til en verdslig familie, om det muligens kunne lykkes dem å bringe henne bort fra de mørke tanker, som de kalte det. Det lyktes, og som den lettsindige verdensdame vendte hun, til foreldrenes glede, tilbake. Nå kunne hundelta i ball og fornøyelser som de andre.
Men det varte kort, hennes røde kinn ble bleke, og den tilkalte lege sa, at hun måtte dø. Hele hennes liv rullet opp for henne, og i sin fortvilelse kalte hun moren hen til sykesengen og sa: ”Jeg må nå dø og – fortapes; men du mor er skyld i min fortapelse.”
Dette var rystende ord for moren, og hun ville få barnets tanker bort i fra, at hun, moren, skulle være skyld i hennes fortapelse. Men datteren holdt fast på sitt, og begrunnet sin beskyldning i den måte som moren hadde behandlet henne på.
Som en angrende synder sank moren i kne foran sengen og ropte i sin fortvilelse til Gud; Han bønnhørte og hjalp henne, datteren fikk også fred og døde som en kristen. Det finnes likevel ikke ett av ti, for ikke å si ett av hundre tilfelle, hvor den forførte vender tilbake som her.
Hvor mange får ikke på den andre siden høre beskyldningen: du var årsak til min fortapelse. Av din hånd vil Han kreve ditt barns blod, om du ikke gjør hva du kan for å frelse det.
Tenk på dette, du lærer, du prest, ditt kall er viktig og ansvarsfullt, røkt det vel, vær ikke en Herodes som søker etter barnets liv for å drepe det,, men søk med de vise etter at både du og dine ka få komme og tilbe det.
Hold ikke ditt gods og gull for dyrt, når det gjelder å ofre til Herren, ikke noe er her for kostbart; men husk også på, at Han først og fremst vil ha som det største offer, et sønderbrutt hjerte.
Har du Jesus boende i ditt hjerte, så gjør alt for at du kan bevare Ham, la ikke Herodes få lov til å drepe Ham, flykt – flykt til Egypt, bort fra Herodes, bort fra fristelsen inn i Jesu Kristi vunder og sår, søk legedom hos Ham, beskyttelse under Hans nådevinger. Rop til Herren, og Han som fridde sin Sønn fra Herodes, vil også bevare deg. Stå djevelen imot, så skal han fly fra dere, sier Jakob; la oss aldri glemme, at han går omkring som en brølende løve og forsøker å oppsluke oss.

Herre bevar oss fra djevelens snedige anløp, vokt din hjord, før oss i sikkerhet, så fiendens piler ikke rammer oss, eller gjør oss noen skade. Vekk de sovende til live, la også enhver få erkjenne sitt ansvar og søke hjelp hos deg. Før oss alle så til sist inn til din glede. Amen.

Omvend deg!
Av Brynjulf Nestaas

Les: Mt. 4, 13 – 18

Herre! – omvend oss du, så blir vi omvendt, leg oss, så blir vi legt! frels oss, så blir vi frelst! Amen.

Guds rike er kommet nær! Hvor nær? Spør du. Så nær som det aldri har vært før; for her er Han som vil løse hver syndebundet trell, her er Han som vil øse trøst i din sjel.
Betingelsen for at du skal bli delaktig i Guds rike, er imidlertid den: Du må omvende deg. Uten omvendelse skjer ingen forlatelse, og uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere ingenlunde inn i himlenes rike.
Omvend dere, for øksen ligger allerede ved roten av treet; omvend dere og tro evangeliet.
Omvendelsen er altså nødvendig for alle og enhver som vil arve Guds rike. Omvende seg skal både jøde og hedning, og når de begge omvender seg, så kommer Guds rike til den ene som den annen. Det er ikke forskjell hos Ham, Han døde for alle, for å frelse alle, hedningen så vel som jøden.
Gled deg kristensjel, også deg har Han frelst, også til deg er Guds rike kommet; la det komme inn i ditt hjerte, så du kan si: jeg eier det, og skal snart arve det.

Herre, omvend oss du og la oss få kjenne din nådes overvettes rikdom. Før du det fordrevne tilbake av Israel og samle hedningene inn i din nådes favn. Herre, la ditt ansikt lyse over oss, så blir vi frelst. Amen1

Han skal gjøre det!
Av Brynjulf Nestaas

Les: Mt. 12, 15 – 21

Min sjel lov Herren og glem ikke alle Hans velgjerninger. Amen.

Han helbredet alle, og Han helbreder alle som kommer til Ham. Har Han helbredet deg? – visselig – Han vil gjøre det, må Han så sant få lov.
De fleste går uhelbredet. – Hvorfor? De kjenner ikke, at de er syke, de forstår ikke, at de har en tærende sykdom som likeså visst bringer dem inn i den evige død, som tæringssykdommen bringer dem som har den, døden, dersom ikke legen kan få bruke legemiddel i tide. La deg helbrede snart!
- Føler du bare lite til, at du er helbredet, - er troen på Hans nåde svak, Han skal ikke slukke den rykende veke, Han skal ikke tilintetgjøre den svake trosgnist i din sjel. Han selv, som har tent den, skal hjelpe den til å brenne. Gå bare trøstig til Ham; er din tro svak, Han antar den, og din lengsel etter Ham og Hans nåde vil Han tilfredsstille. I dine sukk er Han selv nær deg, Han har selv virket den i ditt hjerte ved sin Ånd, - skulle Han virke den og ikke bønnhøre?
Herre, la all tvil og mishåp feies ut av vår sjel, lær oss med troende tillit å klynge oss fast til deg og bønnhør våre svake sukk. Amen.

I ditt lys!
Av Brynjulf Nestaas

Les: Jes. 60, 1 – 6

Herre la ditt lys skinne inni vårt hjerte og føre oss ut i nådens klare dag. Amen.

Stå opp, kristensjel, av mørkets grav, av syndens skarn! – stå opp av din åndelige døds søvn, gå ut i lyset og finn livet – det evige liv i Jesus.
Livets og lysets fyrste, Jesus Kristus, er kommet med legedom under sine vinger med frelse i sitt skjød. Ditt lys vil Han være, la Hans nådes varmende og lysende kjærlighetsstråler trenge inn i ditt hjerte, så du kan komme ut av nattens kvelende mørke inn i nådens skjønne dag. Alt, selv hedningverdenens mulm og mørke vil Han sprede.
I ditt lys, kjære kristensjel, skal hedningene vandre, ditt liv i Jesu Kristi samfunn skal lyse inn i hedningverdenens natt og forvandle den til dag. La hedningene finne frelse ved ditt eksempel. Når du så ser, hvordan dine sønner og døtre kommer fra det fjerne, da vil ditt hjerte glede seg, og du vil juble, fordi havets rikdom vender seg til deg. Snart blir det én hjord og én hyrde. Arbeid på din og andres frelse så lenge det heter i dag. Herlige tider, når kristne og hedninger med én munn priser Herrens navn.

Nådige Gud, la din Ånds kraft være virksom iblant ditt folk, la oss benytte tiden vel, og la oss i ditt lys få se lys. Amen.

Lovens egentlige krav
Av Brynjulf Nestaas

Les: Rom. 3, 19 – 22

Herre, gi oss ved din Ånd nåde, så vi må skue inn i frihetens fullkomne lov. Amen!

Du er pliktig til å holde Guds bud, - Herren krever det av deg.
Mange mener, at når de oppfyller lovens ytre krav, så er de fri, og de forstår ikke, at den krever hele mennesket med legeme og sjel. Gjorde de alvor av å oppfylle loven, så ville de snart komme til den erkjennelse, at det er umulig å bli rettferdiggjort for Gud ved lovens gjerninger, deres munn ville bli tilstoppet, og de ville erkjenne seg skyldige for Guds dom.
Kjærlighet er lovens fordring, kjærlighet av et rent hjerte. Eier du denne kjærlighet? Er den ditt livs smykke? Hin skriftlærde mente det, inntil Jesus lærte ham å forstå, at her gjelder det ikke bare å elske sine venner, men også sine fiender. Kan du ikke elske din bror, som du har sett, så kan du ikke elske Gud, som du ikke har sett.
Lærer du deg selv å kjenne som den dødsskyldige, kjærlighetsløse synder, da blir Kristus din rettferdighet, og Hans kjærlighet strømmer ned i din sjel, og da lærer du å elske som Han elsket, da spør du ikke etter om denne eller hin er verd din kjærlighet, du må elske, du kan ikke annet – og denne kjærlighet, Kristi kjærlighet i deg – Kristus i dg er lovens endemål til rettferdighet.
Herre la din fred og frelse bli oss til del, bli du Herre Jesus lovens endemål til rettferdighet for oss; la kjærlighetens Ånd regjere oss nå og alltid. Amen!

Hans løfter står fast!
Av Brynjulf Nestaas

Les: Jes. 40, 27 – 31

Gjør oss sikre i troen på dine løfter, og la oss daglig erfare oppfyllelsen av dem. Amen!

Skulle din vei være skjult for Herren? Skulle Gud gå din rett forbi? Ikke du selv, men Han har skapt deg, ikke du selv, men Han har forløst deg, bevart deg, omhegnet deg.
Du vandrer i mørke; men snart fører Han deg ut i den klare dag. Skulle Han glemme sitt folk? Skulle ikke Han skaffe sine utvalgte, som roper til Ham dag og natt, rett? Han har tegnet deg i begge sine hender, og om enn en mor kan glemme sitt diende barn, kan Herren likevel ikke glemme deg. Se, Han kjenner all din vei, ikke noe er skjult for Ham. Mon din utroskap kan gjøre Guds trofasthet til intet? Han blir ikke trett. Når du blir trett, gir Han deg ny kraft; snubler du, så reiser Han deg opp; stor styrke skal Han gi deg. Bare bi etter Herren, be og vent med tålmodighet; ser det enn ut som om Han har glemt deg, så skal det vise seg til slutt, at du ikke bier forgjeves på Ham. Hvem trodde og biet på Herren og ble til skamme?
Din vantro og djevelen sier: Herren har glemt deg, Han vil ikke hjelpe deg, - men Herren sier: Jeg har ikke glemt deg, bi – og du skal få se min hjelp, tro – og du skal få se Guds herlighet.
Gi oss Herre ved din Ånd nåde til å bie og vente på deg, du skal visselig komme og ikke bli tilbake. Amen.

La det lykkes!
Av Brynjulf Nestaas

Les: Jes. 49, 1 – 6

Herren er stor og såre priselig i vår Guds stad. Amen!

Skulle Han forgjeves ha gjort seg møye for din skyld? Har Han fortært sin kraft for å frelse deg, og du skulle gå fortapt?
Tenk vel over dette. Han er satt til et lys for hedningene og til å være Guds frelse til jordens ender. Han vil også være ditt lys, også deg vil Han bli til salighet.
Er Han blitt, hva Han vil være for deg? Stans og tenk deg vel om, medvandrer på evighetsveien. Til jordens ender lyder frelsens budskap, også for deg har det lydt; tilegn deg det – ta imot det, la deg frelse.
Hvor ofte har Han ikke løpt sine føtter til blods etter deg for å frelse deg, dra deg inn i fårestien – men, akk! Tomhendt måtte Han gå tilbake; Han har fortært sin kraft, men til ingen nytte. Skal Han da forgjeves utgyte sitt blod for din synd? – Å nei, Han har ofret alt for meg, og jeg vil ofre meg helt hen til Ham igjen, mitt legeme og sjel skal tilhøre Ham, mitt liv skal være viet til Hans tjeneste – sier du ikke så? La ikke din møye, dine kvaler, din kamp og strid, Herre Jesus, være spilt på vårt hjerte, - la alle finne frelse i ditt navn og bli en lønn for dine smerter. Amen!