Tilbake

Tro for visst!
Av A. Nielsen

 Les: Joh. 18, 33 – 37

Se, der sitter den arme hedning Pilatus, i ferd med å dømme den hellige og uskyldigste blant menneskenes barn. Stakkars mann, hvor han er urolig i sin samvittighet.
Akk, hvor gjerne Han som er synderes milde venn og frelser, ville ha frelst Pilatus; men Pilatus visste ikke, at Jesus hadde makt til å forlate synder og gi de engstede en god samvittighet.
Også for Pilatus har den kjære frelser et ømt, medlidende hjerte. Jesu majestetiske ro og Hans gjennomtrengende blikk, så vel som Hans mektige ord og hele vesen hadde likesom boret seg i landshøvdingens hjerte. Dommeren føler seg selv dømt og frykter for å etterkomme de rasende jøders hevnlyst, å dømme den uskyldige til døden.
Jødenes grusomme hat til den Herre Jesus var meget vel kjent av Pilatus. Han visste, at dette hat alene var grunnen til deres raseri mot Herren. Men Pilatus handler nå som en representant i alle hedningers sted. Guds rådslutning må oppfylles.
Du og jeg er også grener av det ville oljetre, av hedningenes rot. Med Pilatus har vi alle forgrepet oss på herlighetens Herre og gjort oss skyldige i den uskyldiges død. Kast ikke skylden på jødene alene, men si: Mine synder har brakt Jesus på korsets tre.

Og tro du for visst, kjære venn, at dine synder er lagt på Faderens offerlam. Dine synder – all verdens synder – tenk, hvilken forferdelig byrde, som Jesus må segne i støvet under og svette blod.
Hvis du ennå kan bli ved i synden og skikke deg lik med verden, så må du fare ned i dødsriket uten håp, hvis ikke din synd vaskes av og slettes ut i Jesu dyre blod.
Betrakt nå den blodige konge, som står der og avlegger den gode bekjennelse for Pontius Pilatus. Han vil gjøre både meg og deg til konge og prest evinnelig i sitt evige kongerike. Høylovet være Hans navn i evighet, vi behøver ikke å gå fortapt! Himmelen er lukket opp med den gylne nøkkel, Kristi blod! Billett eller adgangstegn til den herlige kongestad vil Jesus gi deg på denne dag, om du faller Ham til fote som en stakkars fillet, forloren sønn. Bekjenn dine synder, da skal du få erfare at Han forlater deg alle dine synder og renser deg fra all urettferdighet. Bøy deg i støvet for Ham, som lå lik en orm i støvet for deg. Jesus venter på, at du skal kaste deg i Hans armer. ”O, hvilken dag du fikk” - hjerte, hva ønsker du mer?
Himmel og jord gjenlyder av lovsanger for den store seier, Jesus har vunnet. Tenk – død for våre synder, oppstanden til vår rettferdighet – og salig allerede her er hver den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult (Sal 32,1).

”Akk om jeg hadde tusen munne
og tusen tunger i hver munn,”

jeg ville prise min brudgom i gry og i kveld, fordi også jeg fikk være med i den lille foraktede ”flokk, som Jesus kjennes ved.”
Ja, hva sier nå du, min venn? Kan du løfte dine øyne opp med glede og frydes ved tanken om å få se Jesus komme i himmelens skyer med kraft og herlighet? Da skal Han dømme både levende og døde. Da skal du og jeg og Pilatus frem i lyset for Hans strålende kongetrone. Da skal verken Pilatus eller noen behøve å spørre: ”Er du jødenes konge?” Da skal alle se hvem Han er.
Men spør deg selv for Guds åsyn: har jeg, også jeg, del i Hans herlige kongerike? Skal også jeg få en krone, en harpe og den lange hvite kjortel – skal jeg?

 Det er bare troens fulle visshet om herlighet hos Gud, som føder sann glede i sjelen. Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt og uvisshet bringer pine.
Derfor er forsoningens nåde det morskjød, som et Gud barn utbryter med salmisten i: ”Å, om jeg hadde vinger! Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?” (Slm. 55,7; 42,3).
Slike sukk er sjelens vinger, som den svinger seg over tidens forgjengelighet med, og allerede er som i himmelens forgårder.

Nåde!
Av A. Nielsen

 
Akk, den som til fulle kunne fatte det lille ord: Nåde. Kongens ”velvilje (nåde) er som dugg på gress” (Ordsprk. 19,12).
Tenk da der oppe i Jerusalem, i den store konges by. O, Jerusalem, jeg lengter etter å se dine porter åpne seg. Takk, kjære Herre Jesus, at du har åpnet dem for meg!
Endelig må man nøye og alvorlig overveie, hvordan denne vår konge, Kristus, har kjempet for å vinne oss et urokkelig kongedømme. Hør dog, hvordan Han roper til sin Far på nødens dag (og nødens dag var i grunnen hele Hans liv her på jorden): ”Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke” og videre klager Han: ”Jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk” (Slm. 22, 3; 7).
Se hvilken konge! – hele Hans indre liv var en uavlatelig bønn. Han var den mest foraktede av alle mennesker, en mann full av piner. Natt og dag pintes Hans hellige og rene sjel av all den synd og vantro som møtte Ham. Hans kraft ble uttørret som et potteskår, så Hans hjerte ble som voks, smeltet i Hans indre.
Men en slik konge vil ikke verden hylle, enda det ikke er frelse i noen annen. For din og min skyld steg Han så dypt ned, for å kunne dra oss opp av dypet og føre oss frem for Gud (1 Pet. 3,18).
Ved Hans vunder og sår har vi fått legedom for sjelens sykdom, og denne legedom har Han lagt ned i sitt Ord og i sine sakramenter. Og først når sjelen er legt og sunn, kan den passe for den himmelske bolig i selskap med engler og alle de hellige profeter.

Gi deg da ingen ro, før du er blitt overbevist om, at Han er din konge og din Gud, din Herre og frelser. La deg ikke narre av djevelens list – som så mange tusener som nøyes med en død og kraftesløs tro, uten Den Hellige Ånds skapende liv.

En kunnskap uten saft og liv
gjør sjelen tom og død og stiv.
Rop av ditt hjertes dyp og si:
”O Gud forbarm deg over meg!”

Dette er det første tegn på, at dagen bryter frem i din sjels natt: herre omvend meg du, så blir jeg omvendt – Herre, frels meg du, så blir jeg frelst. Herre, jeg kan ikke slippe deg, før du velsigner meg.

 Dette er veiens begynnelse til det lyse kongerike, betred den i dag, og du vil finne, at Jesus, din konge, er veien, sannheten og livet. Kom til Jesus, Han byder deg velkommen, englene byder deg velkommen, Guds menighet byder deg velkommen, og et kjært kongebarn skal du være i all evighet.
La nå ingen komme foran deg og ta denne lykke og ære fra deg. Slikt tilbys nå ingen av dem som gikk herfra uten håp.

- Herlighetens konge, dra oss etter deg. Amen.

Forunderlige nåde!
Av A. Nielsen

 
Les : Luk. 4, 16 – 19

Her kan vi skue ned i et rikdoms dyp av Guds frelsende nåde og barmhjertighet. La her ditt arme trange hjerte utvides – her er nådens fulle flod.
Bøy deg i støvet – øs, drikk og gled deg i Herren. Aldri skal du få høre, at din kjære frelser vil bebreide deg for, at du tar for mye til deg. Er du nå tørst, så ta her Livets vann uforskyldt.

Kan du høre noe herligere ord i himmelen eller på jorden enn dette – at den store, evige Gud har salvet og sendt sin Sønn til verden for de aller største uslinger, for å hjelpe de elendige, sønderknuste – fanger i djevelens vold. Blinde og plagede av alle slags – ja, om de er så forkomne, at ikke noe menneske bryr seg om dem, så har den Herre Jesus hjerte for dem.

 Er du så sant en av de elendige – fattig, blind, naken, plaget av synden, full av angst og uro i din samvittighet, så passer nettopp du for denne ømme og medlidende frelser.
Nettopp for din skyld er Han kommet. Din plage, nød og sykdom la Han på seg, og nå ville Han så inderlig gjerne føre deg ut av ditt trykkende fengsel og glede ditt hjerte med alle dine synders forlatelse.
Har du ennå ikke erfart denne store nåde, så du vet, at du er et Guds barn og har fått barmhjertighet, så vent da ikke et øyeblikk med å motta dette store budskap: ”Kom! For alt er ferdig! – kom til bryllup.”

 Er du kommet til dette nådens bryllup og har byttet klær, så bli hos Jesus, for at ingen skal ta din krone.

Kjemp, lid, be, strid!
Kun en stakket tid,
Så skal du vinne i angstens tid
Og i Hans rike innkomme.

Tro!
Av A. Nielsen

Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på Ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. Alle gav Ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra Hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? Luk 4, 20-22

Lyset skinner i mørket, men mørket fatter det ikke.
Han står midt iblant dem – Han, som de ikke kjente, enda de kjente Ham som tømmermannens sønn.
Ja, så ukjent er Jesus i selve Nasaret, hvor Han var vokst opp. Han var deres frelser, men de trodde Ham ikke. Han var kommet for å sette de plagede i frihet, men de kjente verken sine bånd eller Ham som kunne løse dem ut.
Det de så for sine øyne, det trodde de, men dette er ikke tro – troen er fast overbevisning om det som ikke kan sees.
Hvordan er det nå med din tro? Kanskje heller ikke den rekker lenger enn til det, du ser? Skulle det være slik, da er mitt gode råd: Omvend deg og tro evangeliet. I det hører du den gode hyrdes røst, men du ser Ham ikke; men tro, at det deg Han kaller på, og kom så til Ham, så får du det evige liv.
Dette liv fikk du, den gang du døptes til Kristus, men hva eier du vel igjen av din dåp? Hva trøst kan det være for en fattig stakkar, som nå sitter på fattighuset, at han kan si: ”En gang var jeg en mann med tusener av kroner.”
- Spørsmålet er: Hva er du nå?

Du kan kanskje ofte tiltales av Guds ord og gi sannheten vitnesbyrd likesom folket i Nasaret, da de hørte den Herre Jesus, - men se – sannheten fikk ikke makt over deres hjerter til omvendelse – derfor ville de slå Herren i hjel.
Gjør ikke du det samme? ”Gud bevare meg,” sier du, - ”så langt kan vel ikke noe menneske komme nå?” Jo – du slår daglig din kjære frelser og kaster stein på Ham med din vantro.
La ikke ditt skinn bedra deg. Heller bare en smule sann tro enn hele Rotschilds pengeskap.

Våk!
Av A. Nielsen

Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær! Rom 13, 11-14

 Frelsen er oss nærmere nå osv., det vil si: Det stunder til legemets forløsning, det stunder til Hans kommes dag. Tiden er snart inne, den herlige tid, som byttes om med salig beskuelse av Jesu Kristi herlighet.
Derfor bort med all søvn og sikkerhet; stå på vakt med brennende lampe, prøv deg selv, om du har adgangstegn til bryllupet, den Ånd, som du skulle være beseglet med til forløsningens dag.

Er så alt i orden, så løft opp din røst og pris Herren; for det er ikke din ros, men alene Herrens, om du er holdt oppe i din nådestand.
Er du et Guds barn, så husk da, at du nå er nærmere målet, enn da du ble troende.
Er du trett av deg selv og verden, så tenk, hvilken sabbatshvile du har i vente. Tenk snart å få se den deiligste blant menneskenes barn, din brudgom, din konge og din Gud.
Akk, om den enbårnes herlighet fikk gjennomstråle vårt arme hjerte, så skulle all søvn fly og kjærligheten bli mer brennende.

O, la din herlighet
På meg skinne ned,
Så jeg rett din søthet kjenner
Og i lengsel daglig brenner,
Ved den del, jeg vet
Om din herlighet.

Så vil jeg da ved Guds nåde forsøke å våke og vente, til Han vil hente meg til himmelens hjem.
Bring Ham da deg selv som et levende hellig og velbehagelig offer for Ham, det er langt større enn kalver og bukker som Israel ofret under den gamle pakts tjeneste.
Vel er det tungt for kjød og blod å ofre; for det er å daglig drepe sin stolthet, for at Kristus kan få sin skikkelse i oss.

Lukk Ham inn!
Av A. Nielsen

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på Hans trone. Åp. 3, 20-21

Se, der står Han, kongenes konge, ved din dør; hør, hvor Han banker!
Han gikk forbi din nabos dør, nå banker Han på hos deg – skynd deg, lukk opp!
Kongen - hva vil Han hos meg?
Han vil berede deg en nattverd, et kongelig festmåltid. Han vil ete med deg, og du skal ete med Ham av Kanaans beste frukt. Det er honning av klippen, vin ogf melk og alt det beste Han eier. – Han har det alt sammen med seg. – Alt er ferdig.

Din dør er stengt, derfor banker Han, vær ikke lenger så ubarmhjertig mot deg selv å stenge for Ham lenger. Lukk opp! - lukk opp! – Englenes gullharper er stemte til en frydesang, om du lukker opp.
Tenker du ikke på, at du er dyrekjøpt med Guds Sønns dyre blod – altså alt for god til å tjene synden og djevelen, og likevel er du dens trell, som du tjener, hva enten det er syndens til død eller lydighetens til rettferdighet (Rom. 6,16).
Skam nå engang, hvis du holder døren stengt for din frelser. Han har makt til å kaste deg i helvete, hvilket du hadde fortjent – og se, nå banker Han på hos deg for å kunne få gi deg sin beste velsignelse – syndenes forlatelse og det evige liv, - for at du ikke en gang skal stå og banke forgjeves på himmelens port. Er Han ikke god? Har du fortjent en slik kjærlighet?

Og når Han nå vil holde nattverd med deg, så er det ikke bare for å mette din sjel en gang og så slippe deg ut på verdens svinesti igjen, men Han vil mette deg slik, at du til evig tid ikke skal hungre. – Han vil bli hos deg alle dine utlendighets dager for å gjøre deg skikket til å bo i Hans deilige lysrike evig.

Skynd deg derfor med å lukke Ham inn før dødens mørke porter åpnes. Det er forferdelig å gå inn gjennom dem uten håp.

Kun den som har Jesus, reiser glad
Hjem til himlens gylne stad.

Ta imot kongen!
Av A. Nielsen

Les: Mt. 21, 1 – 10

Hosianna for en konge på en asenrygg – hvordan passer dette etter verdens storhet?
Likevel hylles Han av mengden, som kongesønnen av Davids hus.
Dette er skjedd av Herren til et vitnesbyrd for all verden. Konge var Han i sin fornedrelse, konge er Han i sin opphøyelse, og konge blir Han i all evighet.
Enhver får gjøre hva han vil for meg, men jeg vil hylle og tilbe Ham som min konge og min Gud. Han skal være min Salomo, en evig fredskonge. Det er alltid ro i Hans dager, og Hans dager varer ved i evighet for alle dem som tilhører dette kongerike.

Kjære sjel, sett deg ned ved Jesu føtter og la Ham få tale inn i ditt hjerte om sin evige kjærlighet, og Han vil fortelle deg, at Han for din skyld ville være så elendig og fattig, for at Hans fattigdom skulle bli årsak til din evige rikdom og herlighet.

Tror du menneskene forstår det? Forstår du det? Kjære venn! Hvis du ikke forstår det slik, at du har all din lykke og salighet i det, og heller ikke har noen virkelig trang til å kunne forstå det – da var det bedre for deg, om du aldri var født, enn at du skulle gå inn i evigheten, så ukjent med den Herre Jesus, din frelser.

Men i dag er frelsens dag, ennå er det tid, men skynd deg! – skynd deg! Tiden kan være kort nok for deg.
Den saktmodige, ømhjertede konge står for din dør og banker. Byd Ham inn og si: Velsignet være den som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste.
Folket bredte ut sine klær på veien for Ham, men du skal brede ut ditt hjerte og byde Ham denne ringe bolig, som Han ikke vil forsmå. Får Han hus hos deg – så får du hele himmelen igjen av Ham; men hvis du nekter Ham denne ringe bolig, så gjør deg ikke håp om himmelen; for et slikt håp vil døden sønderrive som et spindelvev.

Men tenk nå over dette ord: ”Kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven” (2 Kor. 13,5).

Kjenn din fattigdom og ta imot nådens rikdom!