Tilbake

Dåpens innhold
Av Svend Walnum  f.1816

Johannes' dåp var bestemt for syndere og ble gitt dem "som bekjente deres synder -" den var en dåp "med vann til omvendelse," og ved den skulle de døpte minnes om deres behov for omvendelse og om deres forpliktelse til med iver å arbeide på det.

Men se, her kom Han som selv ikke hadde noen synd å bekjenne, Han som selv ikke trengte til noen omvendelse, men som selv skulle døpe med den Hellige Ånd og ild. "Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje."

Ja, det lå på Ham å oppfylle alt det som Gud hadde befalt, og slik også å underkaste seg den dåp som var anordnet for Hans folk, av Gud. Og det lå på Johannes å fullføre det som her viste seg å være Guds vilje. 

"Da lot Johannes Ham komme." Men i det Jesus slik lot seg døpe med "omvendelses dåp," da sto Han der i alle synderes sted, bar og bekjente deres synd. Der så Han klart det forferdelige i verdens synd og følte en smerte over den som var så mye dypere, fordi Han selv var syndfri og av hele sitt hjerte avskydde all synd. Og denne inderlige bitre smerte ble ved å pine Hans rene hjerte, gjennom hele Hans liv, inntil den på korset nådde sin høyeste grad og brakte Ham til å rope ut: "Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg?" 

Derfor var Hans dåp en innvielsesdåp til den uendelig tunge gjerning, å lide all vår straff og å dø for all verdens synd.

Vår himmelske Far har velbehag i fortaptes evige frelse, - men denne frelse kunne bare bli fullbyrdet ved Sønnens fullkomne lydighet og forsonende lidelse og død. Stort og underfullt var det som skjedde ved Herrens dåp i Jordan, - men fra den spredes et strålende lys utover vår dåp, så vi kan se hvor store og underfulle ting som skjer ved den. 

Se, i dåpens hellige sakrament er den treenige Gud til stede og kommer oss i møte med sin saliggjørende nåde. Der tok Kristus oss i favn og velsignet oss, forente oss på det inderligste med seg og gjorde oss delaktige i sin dyrebare gjenløsning.

Gud Fader tilregnet oss vår Frelsers rettferdighet som vår eiendom, gav oss en full syndenes forlatelse og ettergav oss straffen for all vår synd. Guds Ånd senket seg ned over oss, tok bolig i vårt hjerte og fornyet oss etter den Helliges bilde. Himmelen ble åpnet over oss, og vi førtes over fra syndens mørke til nådens lys, fra dødens gru til livets glede, fra Satans forferdelige makt til Guds barns herlige frihet, fra forbannelsen i syndestanden til velsignelsen i nådestanden.

Men la oss også tenke vel over, hva apostelen minner oss om i dagens epistel, nemlig at "dåpen er en god samvittighets pakt med Gud - " den er en pakt, ved hvilken Gud lover og gir oss syndenes forlatelse og dermed en god samvittighet, - men den er også en pakt, ved hvilken vi også gir Gud et hellig løfte. Vi har lovet, å "forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen," å frasi oss alt samfunn med djevelen og med alt som tilhører ham, å vende hjertet med avsky bort fra ham og fra alle synder i tanker, ord og gjerning, å kjempe ærlig imot ham og alt ondt. Vi har lovet å "tro på Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd," å vende vårt hjerte med barnlig tillit til den treenige Gud og forlate oss på Ham som vår Far, Frelser og helliggjører, å alltid ville tilhøre Ham som Hans barn.

Den spedalskes renser
Av Svend Walnum f. 1816

Mens Jesus var på vei til Jerusalem, fulgte Han grensen mellom Samaria og Galilea. Da Han kom inn i en landsby, ble Han møtt av ti spedalske menn. De stod på lang avstand.

Hvor forlatte måtte ikke disse ti ulykkelige føle seg, mens de bar sykdommens tunge kors? "De stod på lang avstand" - for de var i følge Moseloven å betrakte som urene. De var utelukket fra alle sunne menneskers selskap og kunne bare bo sammen med dem som var beheftet med den samme sykdom. 
De var berøvet den trøst og pleie som en trofast ektefelle eller kjærlige barn gjerne ville yte. De skulle gå med sønderrevne klær og med blottet hode. Møtte de noen, - om det så var dem som med kjærlighetens ømmeste bånd var knyttet til dem, - så torde de ulykkelige ikke nærme seg dem, men skulle rope: "Uren! Uren!" 
Tenk, om nå Herren i sin visdom ville legge denne forferdelige plage på deg! Ville du ikke grue deg ved denne tanke, - grue av hele ditt hjerte, slik at du heller ville ønske deg døden enn å gå som en spedalsk iblant oss?

Men akk! Av naturen er du spedalsk - for fra ditt livs første stund bærer du synden i deg, - men synden kan med fulleste rett kalles en åndelig spedalskhet, og den er i sannhet langt mer reddsom enn den legemlige spedalskhet. Synden har gjennomtrengt og forgiftet din sjel med alle dens evner - den har gjort ditt hjerte koldt og dødt for alt godt og oppfylt det med ond begjærlighet - og hvor ofte har ikke begjærligheten ytret seg i mange slags gjerningssynder!

Disse fremtrådte vel til å begynne med som små og ubetydelige, slik at bare et skarpt åndelig øye oppdaget dem, likesom spedalskheten begynner å ytre seg med ganske små prikker, slik at bare et øvet øye kan se utbrudd av den forferdelige sykdommen i dem. 
Men likesom spedalskheten, - når den syke ikke helbredes fra den, - etter hvert brer seg mer og mer, inntil legemet er som et stinkende lik, slik vil også synden, - dersom din sjel ikke får legedom imot den, - ustanselig bre seg videre og videre, - ustanselig få større og større makt over deg og gjøre deg mer og mer sløv for alt godt og himmelsk, inntil du i åndelig forstand er som et stinkende åtsel. Synden har gjennomtrengt og forgiftet hele ditt legeme - det er blitt et redskap for de onde lysters og de flammende lidenskapers tilfredsstillelse - det er blitt forgjengelig, så det må brytes ned og bli til støv. Synden har gjort deg uren for den hellige Gud, slik at den utelukker deg fra Hans salige samfunn. - Og dersom du ikke finner frelse i fra den, vil den til sist føre deg inn i den evige døds uendelige jammer.

Å, må du da ikke vemmes over deg selv og beve av redsel, når du i ordets lys får se hva synden er, og av samvittigheten overbevises om at du av naturen er en slik åndelig spedalsk, - en slik besmittet og for den helliges øyne vemmelig skapning, - et slikt jammerfullt dødens barn? Må du ikke av hjertets dypeste grunn lengte etter å bli helbredet fra din åndelige spedalskhet og utfridd fra din jammerlige sjelstilstand? Men hvor finnes frelse fra syndens spedalskhet, legedom for sjelens vunder, - renselse fra all den indre urenhet, - utfrielse fra dødens makt?

Som den legemlig spedalske ikke formår selv å rense sykdommens gift ut av sitt legeme, slik formår du heller ikke å rense deg fra den åndelige spedalskhet. Som den legemlig døde ikke kan gi seg selv livet igjen, slik kan du heller ikke skape et nytt åndelig liv i ditt hjerte.

Men hva du selv ikke formår å gjøre, - ikke ved din egen visdom, hvor mye du enn er rost av menneskene, - ikke ved din anger, hvor dyp den enn måtte være, - ikke ved din bønn, hvor brennende den enn stiger opp fra ditt hjertes dyp, - ikke ved noe som helst ditt eget offer, hvor tungt det enn faller deg å bringe det - se! det kan og det  vil den Herre Jesus utrette.

Det står i vår tekst, at Han "var på vei til Jerusalem" - det var da siste gang Han dro opp til den hellige stad, og det var i sannhet en underfull kjærlighetens reise Han nå gjorde - for Han visste at Han gikk til marterdøden på forbannelsens tre. Men denne død ville Han lide for å berede oss renselse fra den åndelige spedalskhet og kjøpe oss evig salighet.

Alltid villig til å hjelpe!
Av Svend Walnum f. 1816

Da Han drog bort igjen fra bygdene ved Tyrus, Tok Han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet. De førte til Ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale.

Også der nord i Tyrus og Sidons egner hadde Han åpenbart sin frelserkjærlighet og sin allmakt. Han hadde der forbarmet seg over den kana'aneiske kvinne, som ropte på Ham om hjelp i sin store nød. Han lutret og styrket hennes tro, idet Han førte henne inn i en hard prøvelse. Han helbredet hennes datter, idet Han uttalte sitt allmektige ord. Fra disse egner kom Han til den galileiske sjø midt gjennom Dekapolis-landet, og overalt viste Han seg som den allmektige og kjærlige frelser - for mye folk, som hadde med seg halte, blinde, stumme, krøplinger og mange andre, kom til Ham, og de la dem for Jesu føtter. Og Han helbredet dem, slik at folk forundret seg der de så, at "stumme talte, krøplinger ble helbredet, halte gikk, og blinde så, og de priste Israels Gud" (Mt. 15,30.31).

Blant disse elendige var også "en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale." Å, hvor tung var ikke hans skjebne her i livet! Når vi vil tenke over, hvor trøsterikt det er under livets sorger å høre forkynt for oss vår frelsers velsignede ord, - hvor det er godt for det tyngede hjerte å kunne tale ut for Herren all vår trang og påkalle Ham med lydelig røst om nåde og forbarmelse, - hvor livsalig det er å kunne takke Ham for Hans gode gaver, - hvor det kan glede oss å høre en øm far og mor, dyrebare søsken og deltagende venner tale kjærlighetens ord til oss, - å kunne betro dem hva som rører seg der inne i hjertet: å, da vil det bli klart for oss, hvor ensom, forlatt og ulykkelig han måtte føle seg, han som hadde ører som var lukket til for enhver menneskelig røst, og som bare med vanskelighet kunne meddele andre sine følelser og tanker.

Derfor hadde deltagende venner hjertelig medlidenhet med ham, og " de førte ham til Jesus... og de bønnfalt Ham om å legge hånden på ham." Og se, den frelser som aldri ble trett av å gjøre vel, Han var straks villig til å hjelpe.

Vitne om Ham
Av Svend Walnum f. 1816

Så skjedde det at folket trengte seg sammen om Ham for å høre Guds ord. Og Han stod ved Gennesaret-sjøen.

Gennesaret-sjøen er et underfullt sted, hvor Herren så ofte har åpenbart sin herlighet som den enbårne har fra sin Far - full av nåde og sannhet. For ved dens bredder har Han ofte forkynt sitt livsens ord - på dens vann har Han vandret uten å synke - Han har stilt dens opprørte bølger - som truet med å begrave den båt, som Han seilte med sine disipler på, i dypet. I dens omegn har Han med få brød og fisker mettet de mange tusener - der har Han ved sitt allmektige ord helbredet halte, blinde, stumme og krøplinger.

Til dens strand er det våre tanker ledes hen i dag, for at vi av vår hellige tekst skal hente oss lærdom og trøst. "Folket trengte seg sammen om Ham for å høre Guds ord." De bar i hjertedypet et savn som ikke ble tilfredsstilt ved det jordiske og forgjengelige - de fleste av dem visste ikke selv hva det var de savnet, - men savnet drev dem dog til å søke Jesus og å lytte til Hans ord; "for Han lærte dem som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde."

Underfullt var innholdet av Hans tale, og i Hans ord var det en sannhetens kraft som grep dem i hjertet. Og Han som hadde den inderligste kjærlighet til sine arme brødre og søstre på jorden, og hvis hjerte var fullt av brennende lengsel etter å dra sjelene hen til seg, for å frelse dem fra deres synder og deres jammer, - å, hvor gjerne ville Han ikke forkynne dem Guds ord.

Strid for å komme inn!
Av Svend B. H. Walnum f. 1816

Men noen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, Han driver de onde ånder ut. Andre igjen fristet Ham og krevde et tegn fra himmelen av Ham.

Selv om den Herre Kristus kjemper mot og overvinner Satans rike, selv om vi alle med Ham kan bli utfridd av det og bli salige i lysets, hellighetens, frihetens og gledens rike, - så kan vi likevel fremdeles bli i mørkets rike og gå evig fortapt.

Slik ser vi av dagens tekst, hvordan fariseerne i den grad forherdet deres hjerter, at de frekt våget å beskylde den Herre Jesus for å være en djevelens utsending, som "drev ut onde ånder ved Be'elsebul de onde ånders fyrste".

Men det var andre som "fristet Ham og begjærte et tegn fra himmelen av Ham." De var hyklere, som søkte å skjule det vantro sinn, som hindret dem i å motta frelseren. De gav seg utseende av at de gjerne ville tro, dersom de bare fikk se tegn som var klare nok, og likevel hadde Han gjort så store tegn, at Hans ord dermed var tilstrekkelig stadfestede.

Andre haltet til begge sider, slik at de ble rammet av det Herrens ord: "Hver den som ikke er med meg, er imot meg, og hver den som ikke samler med meg, spreder."

Men til alle tider har hine fariseere hatt, - og har også i våre dager - åndelige stallbrødre, som helt forherder deres hjerter, åpenbart tjener mørkets fyrste og frekt forhåner den Herre Kristus.

Til alle tider har det vært - og også i våre dager er det - hyklere, som foregir at de gjerne ville, men ikke kan tro på Jesus, fordi det ikke er klare nok vitnesbyrd for at Han er Guds Sønn og verdens frelser. Med denne falske påstand søker de å unnskylde sin vantro.

Til alle tider har det vært, - og også i våre dager er det - dem, som halter mellom Kristus og denne verdens fyrste. De vil ikke likefrem erklære seg imot frelseren, - men de vil heller ikke helt slutte seg til Ham, som Hans tjenere. De vil ha Hans nåde, - men de vil ikke ærlig forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. De vil tjene to herrer, hvorav den ene befaler, hva den den andre forbyr. Følgen er at de vedblir å tilhøre Satans rike.

Tenk derfor vel over, at dersom du ved den Herre Jesus Kristus skal bli utfridd fra mørkets forferdelige rike, da må du ikke selv ved gjenstridighet hindre Herren i å utfri deg. Du må akte på hva Jesus Kristus som din profet taler til deg i sitt hellige ord, og du må bevare Hans ord i ditt hjerte og foresette deg å adlyde det, slik at det kan få utrette hos deg, hva det ved sin underfulle kraft kan og skal utrette. Du må åpne ditt hjerte for Guds Ånd og tillate Ham å forklare og levendegjøre i deg evangeliets sannheter, så du kan tro på Jesus som din yppersteprest og forløser. Du må i troen benytte nådens kraft til ærlig kamp mot dine sjelefiender, slik at du også tjener og lyder Jesus som din åndelige konge. Du må dette, og du kan dette, dersom du selv vil det - for Herren er den som ved sin Ånd selv både begynner og fullender den gode gjerning hos alle dem som ikke lukker igjen hjertet for Ham og forsettlig forkaster Hans nåde.

Å, lukk da ikke hjertet til for Ham, den kjærlige frelser, som ennå i denne stund står for døren og banker på, som vil utfri deg fra mørkets, syndens, trelldommens og jammerens rike og vil gi deg del i lysets, herlighetens, frihetens og gledens rike. Ydmyk deg i anger og bot for Herren, slik at du ved Hans Ånds bistand i troen må få tilegne deg den rike nåde, som er kjøpt deg så dyrt ved Guds Sønns blod.
Benytt så Hans nådes kraft til ærlig kamp mot alle de fiender, som vil lokke deg bort fra Herren.

Evangeliets frukt
Av Svend Walnum f. 1816

Vær derfor barmhjertige, slik som deres Far også er barmhjertig.

Dette er Herrens hjertelige formaning til oss gjennom denne søndagens hellige evangelium, - og alt det som forkynnes oss i denne vår tekst, det kan vi sammenfatte i denne formaning - den står i den nøyeste forbindelse med det som i den forbigagne del av kirkeåret er forkynt oss, - nemlig med ordet om Guds inderlige barmhjertighet. 
Den strålte klart for oss når vi i kirkeårets første tekst hørte det gledens budskap, at "Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse," - når vi ved påskefesten ble minnet om, at Guds Sønn døde for våre synder og oppsto til vår rettferdiggjørelse, - når det på pinsefesten ble forkynt oss, at den himmelfarne Frelser sendte sin Ånd fra Faderen, den sannhetens Ånd som siden utrettelig har arbeidet på, og inntil dagenes ende vil arbeide på, å lokke frem og bevare i vårt hjerte den tro, som vi tilegner oss nåden og frelsen i Kristus Jesus ved.

Vi ble minnet om Guds inderlige barmhjertighet, da vi på trefoldighets søndag hørte Herrens dype ord om gjenfødelsen, - denne Åndens underfulle nådegjerning i menneskehjertets innerste dyp, - da Herren på den følgende søndag til vår advarsel skildret for oss den ubotferdiges jammerfulle tilstand i evigheten, og til vår trøst skildret for oss den botferdige synders salighet etter døden.

Guds barmhjertighet er det som klart stilles oss for øye i de deilige evangelier på de to siste søndager, - i evangeliet om Herrens vennlige innbydelse til den store nattverd og i evangeliet om den gode sjelenes hyrde, som trofast oppsøker det tapte får, velsigner og gleder seg over det som er funnet.
Men fordi Herrens barmhjertighet har vært stor imot oss, "derfor" skal vårt hjerte bløtgjøres, slik at vi får et barmhjertig sinnelag og viser dette både i vår tale og i gjerning.

For å høre Hans ord!
Av Svend Walnum f. 1816

Så skjedde det at folket trengte seg sammen om Ham for å høre Guds ord. Og Han stod ved Gennesaret-sjøen.

Gennesaret-sjøen er et underfullt sted, hvor Herren så ofte har åpenbart sin herlighet som den enbårne har fra sin Far - full av nåde og sannhet. For ved dens bredder har Han ofte forkynt sitt livsens ord. På dens vann har Han vandret uten å synke, - dens opprørte bølger, som truet med å begrave båten som Han seilte med sine disipler i, i dypet, - har Han stilt. I dens omegn har Han med få brød og fisker mettet de mange tusener og der har Han ved sitt allmektige ord helbredet halte, blinde, stumme og krøplinger.

Til dens strand er det våre tanker ledes hen i dag, for at vi skal hente oss lærdom og trøst av vår hellige tekst. "Folket trengte seg sammen om Ham for å høre Guds ord." De bar et savn i hjertedypet som ikke ble tilfredsstilt ved det jordiske og forgjengelige - de fleste av dem visste ikke selv hva det var de savnet; men savnet drev dem dog til å søke Jesus og å lytte til Hans ord; "for Han lærte dem som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde."

Underfullt var innholdet av Hans tale, og i Hans ord var det en sannhetens kraft som grep dem i hjertet.  Og Han som hadde den inderligste kjærlighet til sine arme brødre og søstre på jorden, og hvis hjerte var fullt av brennende lengsel etter å dra sjelene hen til seg for å frelse dem fra deres synder og deres jammer, - å, hvor gjerne ville Han ikke forkynne dem Guds ord.

Gjør Hans vilje!
Av Svend Walnum f. 1816

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Det er ikke nok at du ved dåpen ble tatt opp i Herrens samfunn og gjort delaktig i Hans nåde - for du kan ha brutt din dåpspakt og vendt deg bort fra din frelses Gud. Da er du igjen kommet inn i den ulykksalige syndestand og blitt et fortapt barn.
Det er ikke nok at du søker hen til Herrens tempel og bruker Hans sannhets ord - for du kan i ubotferdighet ha lukket ditt hjerte til for Herren og stått imot Den Hellige Ånds nådegjerning ved Ordet. Da er det ord som Herren ga deg til liv, blitt deg en dødens duft til død.
Det er ikke nok at du går til skriftemål og mottar din frelsers hellige legeme og blod i den hellige nattverd - for du kan komme som en uverdig gjest. Da er du bundet i din synd og har spist og drukket deg selv til dom.
Det er ikke nok at du bekjenner Jesus med munnen som din Herre og frelser og ber til Ham - for du kan ligne det gjenstridige Israel, som Herren har vitnet om: "Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg" (Mt. 15,8). Da dyrker du Ham forgjeves.
Det er ikke nok at du lever ærbart i det ytre, arbeider flittig i ditt jordiske kall, sørger for dine med omhu, betaler enhver det du skylder ham, gir almisser til fattige o.l. - for i ditt hjerte kan du hemmelig nære fiendskap til Herren og tjene denne verdens gud. Da vandrer du på dødens brede vei.
Ja, det kan synes for menneskenes øyne, som om du har en underfull og sterk tro og utfører store ting i Guds nådes rike, og likevel kan du bli forkastet av Herren - for Han har sagt:

Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!

Hvem kan da gå inn i Guds rike? Herren svarer oss i vår tekst: "Den som gjør min himmelske Fars vilje." Men Hans hellige vilje er åpenbart oss i loven - der sier Han hva vi skal gjøre, dersom vi selv skal fortjene oss adgang til Guds rike. Der krever Han, at vi gjennom hele vårt liv skal holde alle Hans bud - for "den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle" (Jak. 2,10). Der krever Han, at vi skal holde alle Hans bud ikke bare etter bokstaven, men i ånd og sannhet, slik at ikke en eneste tanke eller begjæring, ikke ett eneste ord og ikke en eneste gjerning i minste måte viker av fra Hans vilje, slik at også alt det gode Han befaler oss, blir fullbyrdet av sann kjærlighet til Ham - for Han har sagt: "Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig" (3 Mos. 19,2).
Men akk! ingen av oss kan fullkomme Faderens hellige vilje slik som Han krever det i sin lov - for det slik som vår Herre vitner: "Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt."
Akk, vi er alle av naturen som torner og tistler, som dårlige trær - for fordervet er hele vår natur - forgiftet av synden er vi alle i hjertets dypeste grunn, og dårlige frukter har vi da også båret i talløse overtredelser, - men derimot har vi ikke båret og kunne ikke bære frukter som i sannhet er gode - for synden har besmittet våre tanker, ord og gjerninger. Men forbannelsen har Herren i sin lov lyst over hver den som ikke blir ved i alle de ting, som er skrevet i lovens bok så han gjør dem. Derfor er det klart, at ingen av oss kan fortjene oss arv til himlenes rike ved det at vi fullkommer Faderens hellige vilje, åpenbart oss i Hans lov - for vi er alle lovens overtredere, og som sådanne fortjener vi Guds vrede og straff.

Men Gud har ikke bare lært oss å kjenne sin hellige vilje i loven, - Han har også åpenbart oss sin nåderike vilje i evangeliet. Den forkynner vår frelser oss i de ord: "For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag" (Joh. 6,40).
Vi skal med Åndens øye stirre på Guds enbårne Sønn, slik som Han av Den Hellige Ånd er skildret i sannhetens ord, for at vi ved Åndens bistand kan lære å tro på Ham som vår eneste frelser. Når vi tror på Ham, da får vi på grunn av Hans hellige fortjeneste og dyre gjenløsning, det evige, salige liv i Hans samfunn, og da skal vi på den ytterste dag bli oppreiste forklarede av vår grav, av Ham.
Se, dette er Guds vilje, fordi Han er vår rette, vår allkjærlige Far, som så gjerne vil gjøre oss forkomne barn, til sine kjære barn og velsigne oss med all åndelig velsignelse i himmelen, i Kristus Jesus.
Dette er Hans nåderike vilje, som vi kan gjøre, fordi Han ved evangeliet selv gir oss det Han krever, selv gir oss troen på sin Sønn.
Å, har nå dette gledelige budskap, dere arme syndere, som bever for Sinais flammende lyn og sukker under lovens knugende forbannelse! Motta det gledelige budskap i deres hjerte, slik at dere ved Guds uforskyldte nåde kan gå inn i himelenes rike!

Gud eller Mammon!
Av Svend Walnum  f. 1816

Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Hvor ofte blir ikke dette Herrens ord ringeaktet og glemt av menneskene, idet de vil tjene både Gud og Mammon! Se, Mammon, - det jordiske gods, - kan vi besitte som kristne - når Herren velsigner vårt arbeid slik at vi får jordisk gods. Da skal vi motta det som en god gave av Hans milde Faderhånd. Vi skal ved det minnes om Hans store kjærlighet til oss, slik at vi lærer enn mer å elske giveren og takke Ham - vi skal bruke det som er betrodd oss etter Hans vilje, slik at vi også ved det kan tjene Ham. Men vi skal ikke la det jordiske gods herske over oss, - men til det fristes vi svært lett, for løgnens far har utbredd en slik trylleglans over gullet og sølvet og alle de timelige goder, at de har fått en forunderlig makt til å blende vårt øye, og å dra vårt hjerte til seg.

Og hvor mange er ikke de som lot seg bedåre slik at Mammon dro deres hjertes kjærlighet og glede, tillit og frykt bort fra Herren - Mammon ble den avgud som de tjener. De tenkte daglig så mye på de skatter som møll og rust kan fortære, og tyvehånd kan rane, at de ikke lengter etter, og ikke søker de skatter som varer til det evige liv. De innbiller seg at de ved besittelsen av jordisk gods skal finne tilfredsstillelse for sjelens savn og sann fred og glede i hjertet - ja! ofte krenker de Herrens hellige bud for å forøke eller bevare deres skatter. Og likevel mener de, at Herren vil være dem nådig og hisset gi dem den arv som de her ringeaktet - dog innbiller de seg, at de midt under deres Mammontjeneste også kan tjene den levende Gud! De tenker ikke på at Herren krever hele deres hjerte, - krever at de skal tjene Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.

Men en Mammontjeneste er det også, når dere lar dere beherske av de forskjellige slags verdensbegjærligheter.

Slik blir verdslig ære den avgud som dere tjener, når dere skatter ære blant menneskene høyere enn ære hos Gud. Når dere for å vinne menneskenes ros forsømmer å gjøre det som er deres plikt, - eller gjøre det som er ondt i Herrens øyne. Dere gjør sanselig lyst til deres avgud, når dere brenner av begjærlighet etter den, og derfor ikke lengter etter, og ikke søker glede i Herren.

Men dere Mammonstreller, - dere rike, som har fengslet deres hjerte til de forgjengelige skatter, - dere fattige, som nærer avguderisk kjærlighet til disse skatter, - dere som er misunnelige, utilfredse og forsakte, fordi dere ikke eier dem, og dere, høye og lave, som er slaver under kjødets lyst, øynenes lyst og livets hofferdighet, - å, tenk da på det alvorlige ord som Herren har talt: "Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?"

Jesu omsorg for sine
Av Svend Walnum f. 1816

Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere.

Se nå, hvor Herren tenker i kjærlighet på sine disipler. Mens Han ennå var hos dem, hindret Han verdens hat og forfølgelse å bryte frem over dem, som ennå var så skrøpelige - Han lot det uttømme seg over Ham selv. Men idet Han nå snart skulle forlate dem med sin synlige nærværelse, og Kristushatet hos verden ville utøses over dem, så forutsa Han dem klart, hva som ville møte dem, for at dette ikke skulle komme som noe uventet og for at de ikke skulle ta anstøt av det. Og "Talsmannen," som Han lovte dem, Han brakte dem den rikeste trøst under alle deres trengsler og seierskraft fra Herren, slik at de tålmodig bar de grusomste forfølgelser, ba med Kristi inderlige kjærlighet for deres fiender, priste Herren midt under de bitreste lidelser og vitnet ved det så mektig om deres frelser, at selv deres forfølgere nøddes til å beundre dem, ja ofte ble vunnet for Guds rike. Men sin trøst og sin kraft vil den himmelfarne frelser ved sin Ånd også bringe oss, når vi lider for Hans navns skyld, slik at vi med frimodighet kan vitne om Ham og prise Ham under lidelsen.
Og se, har vi her vitnet om Ham, så vil Han hisset også vitne om oss - for Han har sagt: "Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen (Mt. 10,32). Men når Han vil vitne om oss for sin himmelske Far, som sine sanne disipler og vitner, å, hvilken ære er da ikke blitt oss til del, og hvilken glede vil da ikke fylle vårt hjerte - da er vi salighetens arvinger!
- Å, Herre Gud, Hellige Ånd, hjelp og styrk oss, at vi må i liv og død vitne ærlig om vår frelser! Amen.

Søk Hans nåde!
Av Svend Walnum f.1816

Likesom alle er falne i Adam, slik er også alle oppreiste i Kristus, idet Han har fullbrakt gjenløsningens store gjerning for alle; - derfor vitner også apostelen: "Likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet" (Rom. 5,18-19).
Ja, rettferdige for Gud og salige i Hans samfunn blir i sannhet alle de som i hjertet mottar den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som deres frelser; - for de får alle deres synder og hele deres skyld utslettet i kraft av Kristi dyrebare blod; - de blir for Hans skyld antatt av den himmelske Far som Hans kjære barn; - de fornyes av Den Hellige Ånd etter den helliges bilde, slik at de får et nytt lys, en ny kjærlighet til Herren og en ny kraft til alt godt, en ny glede og fred i Herren; - de er arvinger til himlenes rike.

Vil ikke også du gjerne bli delaktig i denne Herrens nåde og herlighet? Men du kan da alene bli delaktig i den, når du mottar Ham som har tatt forbannelsen bort og kjøpt deg velsignelsen - Jesus Kristus.
Men skal du motta Ham, da må du ikke, som Adam og Eva, søke å unnskylde deg; - nei! - du må ved Den Hellige Ånds bistand lære å erkjenne deg selv som en arm og dødsskyldig synder og å ærlig bekjenne dine synder for Herren; - du må ikke som Adam og Eva, la tvil og vantro ha makt i ditt hjerte; - nei! - du må ved Den Hellige Ånds bistand lære å enfoldig tro Herren på Hans ord, å forlate deg av hjertet på Kristus som din eneste frelser.
Men har du funnet Ham og tilegnet deg Hans nåde, da må du stadig stride for å bli i Hans samfunn; - for også deg vil djevelen angripe; - også deg vil Han friste til tvil og vantro, til hovmod og selvopphøyelse, til verdenskjærlighet og sanselig lyst, og hans fristelser er så mye farligere for deg, da ditt syndige kjød så gjerne lytter til hans lokkende røst.
Derfor gjelder det, at du stadig våker og ber, stadig søker nåde og kraft til din strid av Guds ord og den hellige nattverd.
Men gjør du dette, da skal den Herre Jesus Kristus skjerme deg; - ved Hans nådes kraft skal du vinne seier over alle dine sjelefiender, og til sist skal du komme inn i det nye Paradis og der "ete av Livets tre." Også ditt legeme skal utfries fra dødens makt, og sammen med alle de utvalgte skal du få bo på den nye jord, som den nye og herlige himmel skal hvelve seg over.
Der er Gud blitt alt i alle, og hele skapningen er frigjort fra forgjengeligheten og iført uforgjengelighetens herlighet med Guds salige barn; "- For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. - i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten" (Rom. 8,19).
Ja, der er alt ført til fullkommenhet; - der stråler Guds herlighet frem fra det minste som fra det største; - der hersker det inderligste kjærlighets samfunn imellom alle de utvalgte; - der stemmer de i, sammen med Guds hellige engler, et salig halleluja.

O Herre, vår frelser, o vær du oss nær
I kampen mot helvetes mektige hær,
Så slangen ei skal oss besnære!
Ja, hold du oss fast med din kraftige hånd,
Til hisset med hele vårt hjerte og ånd
Vi salig forkynner din ære!
Amen.