De hvite klær

En samling evangeliske traktater fra en av de tydeligste evangelister i det nittende århundre.

Dette er fra en preken til søndagsskolebarn 13. Sept. 1840. 

   “Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod”. (Åp 7:13-14).

   Mine kjære barn, dere har kanskje lest Pilgrims vandring. Når pilegrimene kommer til et spesielt fjell, kalt det velsmakende eller deilige, fikk de se herligheten til den himmelske by de skulle til, gjennom et glass. Du husker også at før Moses døde, tok Gud ham opp på fjellet Pisga og viste ham Kanaans land, som lå der i all sin skjønnhet.

   Denne åpenbaringsbok er lik disse velsmakende fjell. De er akkurat som Pisga. Boken viser det strålende landet som er langt der borte. Da den gode Mr. Rutherford døde ropte han ut: “Herlighet og ære bor i Immanuels land”. Denne åpenbaringsbok viser dere ikke bare Immanuels skjønnhet og ære, men også herligheten i Immanuels by, herligheten til Immanuels kongedømme, og herligheten i Immanuels land.

   Å, hvis dere bare ikke så annet enn herligheten i det land Han regjerer, ville dere lengte etter å være der! Og dere ville være trette av å bli her! Menneskene Johannes så i himmelen var de hellige (v.9). En stor mengde som ingen kunne telle. Fra alle nasjoner på jorden og fra alle generasjoner fra begynnelsen. Det ville være den rettferdige Abel, Set, Enok, Noa, Abraham, Melkisedek, Moses og Josva. Alle profetene ville være der: Jesaia, Jeremia, Esekiel, Daniel, Elias og alle de andre. Apostlene ville være der: Paulus, Peter, Jakob og andre som alle hadde gått inn i herligheten før Johannes ble sent til Patmos for å skrive denne vidunderlige bok. Å, hvilken forsamling! Hellige, lykkelige, strålende!

   Ville dere ikke like å være sammen med dem, i herlig trygghet, langt borte fra den onde og syndige verden som denne? Men la oss legge merke til fire ting om disse hellige i sin herlighet:

1. Hvordan de er kledd.

   De har hvite klær, hvitere enn snø, renere enn ull, mer skinnende enn solen. Det er sagt om Levittene at “de sto i hvitt lin” (2. Krøn. 5:12). Men klærne til disse hellige er mye hvitere enn deres. Det står om englene som viste seg ved Kristi oppstandelse, at deres “klær var hvite som snø” (Matt. 28:3). Slik er klærne til de hellige der oppe! Det er sagt om Kristus på forklarelsens berg, at “hans klær var hvite som lyset” (Matt. 17:2). Slik er Hans barns klær, for Han kler dem med sine egne klær. En gang var de like skitne som noe, så svart som noe, men nå er de hvite. Hos Sakarias (3:3-5), kan vi lese hvordan Gud tok av ypperstepresten Josvas skitne klær, og kledde ham i rent tøy. Slik er forandringen som må finne sted i alle sjeler.

   Ingen tunge kan fortelle hvor skitten sjelen er av naturen. Den er like svart som helvete. Da Mr. Whitefield forkynte indianerne om hvor syndige de var, fortalte han dem at deres “hjerter var like svarte som deres ansikt”. Slik var det tidligere med disse hellige i himmelen. De var ikke noe bedre, ikke noe renere enn andre. Men å hvor forskjellig nå! En gang var deres sjel vanhellige, nå er de hellige. En gang var deres klær svarte, nå er de hvite. Å, hvor hvite, hvor rene, hvor fullkomment vakre! Å, mine kjære barn, det må være slik med dere! Dere må også bli omvendt. Dere må bli renset rene og hvite. Dere må få Kristi strålende drakt. Dere må bli vakre i Kristi fullkomne skjønnhet, før dere samles med disse lykkelige hellige!

2. Hva gjorde dem så hvite.

   Det sto: “De har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod”. Det er dette som har tatt bort alle syndens flekker, og gjort dem så hvite og rettferdige. Intet annet kan rense en sjel ren fra all synd enn dette blod. Det er i denne fontene som er åpnet for synd og urenhet vi må rense våre synder bort. Jeg samtalte en gang med en døende kvinne, og blant andre ting sa hun dette: “Folk sier det ikke finnes noe som er hvitere enn snø, men jeg tror det er en ting som er hvitere. Det er en blodrenset sjel”.

   Det var blodet som fløt fra Golgata som lagde klærne til disse hellige så hvite. Blodet fra Guds lam som tar bort verdens synd. Å, mine kjære barn, bør ikke dere bli like hvite som de, så hellige som de? Da må dere gå og bli renset i den samme fontene. Da må dere gå og bli stenket med dette samme blod. Intet annet kan gjøre dere rene. Å, be denne bønn akkurat nå: “Guds Lam, rens meg, og jeg skal bli ren”.

3. Hvor de er, og hva de gjør.

   (1) De er for Gud trone. Hvilken strålende plass å bo! Mye mer strålende enn kongenes palass. Hvilken ære å stå for tronen til Kongenes Konge! Noen av dem hadde ikke noe sted å legge sine hoder da de var på jorden. Noen av dem ble kastet i fengsel. Noen av dem levde i fjellene, i huler og grotter i jorden. Nå er de i det nye Jerusalem, i sin Faders hus med de mange rom. I Kongens palass, og står selv som konger seg med krone på sine hoder, og palmegreiner i sine hender for Guds trone! Hvilken mektig, velsignet forandring for dem!

   (2) De tjener Ham dag og natt i Hans tempel. De er ikke bare konger, men prester også, lik Melkisedek. De står evig i Hans tempel, og går aldri mer ut (Åp 3:12), de priser Ham uten opphold. De tjener Ham uten å bli trette, dag og natt. For, å hør, evigheten er for kort til å prise Ham for sine velsignelser!

   Hvor forskjellige er ikke de fra de fleste av dere! Dere blir fort trette av å tjene Gud. Dere blir fort trette av å prise Ham, fort trette av å be. Dere er trette av deres Bibler, trette av helligdagen, trette av å høre om Gud for en eneste time. Å, hvor ulike dere er disse som tjener Ham dag og natt, som ikke hviler, men roper: Hellig, Hellig, Hellig, Herre Gud Allmektig! Du som var og er og kommer. Hvor lite dere passer for himmelen, dere som så hurtig blir trette av Gud!

   Den hellige mann, David Brainerd, som var misjonær for de Nordamerikanske indianerne for hundre år siden, nevner i sin dagbok: Ofte når han var så sliten når han la seg for natten, ble han bedrøvet over å tenke på at han ikke ønsket å sove, så han kunne be enda mer. Hvor ulike dere er ham!

   (3) Gud bor blant dem. Han som sitter på tronen samler dem alle rundt seg som en far samler sin familie rundt seg. De er “evig med Herren.” De var pilegrimer her, nå har de gått hjem til Gud. De ser Hans herlighet, de er fulle av Hans kjærlighet. De lever under Hans smil, de ser Hans ansikt, og Hans navn er på deres panner (Åp 22:4). Sier dere ikke da: Å, om jeg var der!

4. Hvor lykkelige de er.

   “Velsignet er de døde som dør i Herren”. De er de lykkelige, deres løp er over! De forrige ting har gått bort. Deres vinter er over, regnet er borte. Alt de led på jorden er bare husket som en drøm.

   (1) Det står: “De skal ikke hungre og ikke tørste mer”. De var ofte sultne her, ofte tørste, ofte slitne og trette, men alle disse lidelser er over nå. De har nådd fram til byen fra deres Gud: “Jerusalem, deres lykkelige hjem”. Der kan de ete av livets tre, som er i Guds Paradis, og den skjulte manna som blir gitt alle som har seiret (Åp 2:7, 17). De drikker av livets kilde. Hvilken forandring for dem! De er kommet ut av den store trengsel, der de ikke hadde noe sted å legge sitt hode, ingen ga dem mat å ete eller vann å drikke (2. Kor. 11:27). Nå kjenner de intet av dette. Disse lette lidelser varte bare et øyeblikk. Alle er over nå. Da den gode Mr. Baxter var døende, spurte en av hans venner hvordan han hadde det. Da svarte han: “Nå er det nesten godt”. Og snart etter ble han lik disse hellige, ikke bare nesten, men helt og holdent, for han sovnet i Jesus. Lykkelige hellige!

   Menneskene kan nok her, se og telle dine mange synder og sorger, men ingen av dem kan telle dine gleder! Lykkelige barn, som allerede er trygge i sin Fars armer der oppe! Lykkelige barn, som er på veg til sin Fars hus, på reise til Immanuels land!

   Å, fattige, ulykkelige barn, som enda er lik sauer på avveie, som vandrer på veien til helvete! Å, hvilken plass må ikke helvete være, når jorden er så full av sorg! Alle lidelser på jorden er for intet å ligne mot de de fordømtes pinsler. Der er de sultne, men får aldri mat. De er tørste, men får intet vann å drikke. De er trette, men får aldri hvile. De sier: Å, når skal mine piner ende? Å, når skal disse flammer slukke? Men pinene er evige og flammene blir aldri slukket!

   (2) Solen skal aldri falle på dem, eller noen hete.

   De hadde ofte blitt svidd av solen, mange hadde blitt brent til døden av ild. Men nå skal solen ikke falle på dem om dagen, ei heller månen stikke dem om natten, eller ilden såre dem. Landet de bor i er Immanuels land, og de trenger ikke solen, for Han selv er deres sol, deres evige lys. De trenger intet lys fra solen, og det er ingen natt der, for Herren Gud gir dem lys (Åp 21:23).

   Jeg leste for litt siden om en liten jentes død som døde i troen. Det var kveld da hun lå døende. Den lave solen strømmet inn på hennes seng, og falt på hennes døende øyne. Hun så rolig opp og sa: “Nå skal jeg ikke se solen mer”. Hun gjorde ikke det, for innen den sto opp hadde hun sovnet i Jesus. Hun hadde reist til byen der de ikke trenger noen sol. Lykkelige barn! Hun sover i Jesus, og er velsignet. Hvor god hennes slummer er.

   Men en ting må dere huske, mine kjære barn: Selv om det er en slik sol som kan svi, og flammer som kan brenne oss her på jorden, så er dette for intet å regne mot sjøen med ild og svovel. Å, hvem kan tåle denne fortærende ild? Hvem av dere kan bo i den evig ild? Å, fly fra den kommende vrede!

   (3) Lammet mater dem, og leder dem til de levende vannkilder. Jesus, som elsket dem og renset dem fra deres synder i sitt eget blod, passer på dem enda. Og den gode Hyrde som passet på sine sauer på jorden, og ga sitt liv for dem, bryr seg enda for dem som sine får i himmelen. Den samme hyrde som ledet dem gjennom denne verdens ødemark, leder dem nå på gatene av gull i det Nye Jerusalem. Han lar dem ligge i grønne enger, Han vokter dem blant liljene (Høys. 2:16). Det er fra Kristi kjærlige hånd de mates. Det er Hans milde hånd som leder dem rundt. Han går foran dem og de følger Ham. De følger Lammet hvor Han går, og de synger hele tiden på Lammets sang. De drikker fra den rene livets elv, av det krystallklare vann, som går ut fra Guds trone og fra Lammet (Åp. 22:1).

   (4) Gud tørker bort alle tårer fra deres øyne. De gråt ofte på jorden, men de skal aldri gråte igjen. De gråt over sine synder. De gråt når døden tok bort venn etter venn fra deres side. De gråt for andres sjeler. De gråt for all vanære som skjedde i Jesu navn, men nå er all slik gråt borte, all sorg og sukk er veket bort. Deres øyne var preget av sine problemer. Gud klarer deres øyne og fjerner alle dere problemer. Deres panner var rynkete av sorg. Gud glatter alle deres rynker. Dere ansikt og kinn var stygge av gråt. Gud tørker alt bort med sin egen hånd. Slik en mor tar sitt gråtende barn i sine armer og tørrer dets tårer, slik gjør deres Gud for dem. “Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere”.

   Å, mine kjære barn, hvor ofte dere har grått her på jorden! Å hvor mange tårer dere har felt siden dere ble født! Dere har mange ting som skaper gråt, mange ting som gjør at deres unge hjerter sørger. Men hvis dere er barn av Gud, vil deres tårer snart tørres av. Det er ingen som gråter i himmelen. Det har aldri vært noen tårer som falt fra englenes øyne. Ingen tårer har noen gang falt fra de helliges øyne. Ingen tårer har noen gang satt flekker på de gulldekkede fortau i den himmelske by. De synger der, men gråter aldri. De priser Ham i stedet for å gråte. De roper av glede, men feller ingen tårer! Tårene på deres dødsleie var de siste de felte, eller noen gang skal felles! Mine små barn, ville dere ikke like å være med dem?

   Men dette bringer mine tanker til et sted som er svært ulik dette, og andre sjeler som er veldig forskjellige fra disse. Stedet er helvete, og disse sjelene er de fortapte. Det står om et sted der alle gråter, hyler og skjærer tenner. Der høres intet annet enn høy og bitter gråt fra de fortapte sjeler. Å, hvilke bitre tårer felles i helvete! Bitrere enn alle tårer på jorden er disse tårer fra helvete. Når denne verden er en tåredal, å, hva vil ikke helvete være! Tårene faller som elver, men kan ikke kjøle varmen eller slukke flammene. Og det er ingen hånd til å tørke dem av. For hvem vil gjøre det der? Vil Satan gjøre det? Nei, han spotter sine gråtende. Vil deres fortapte følgesvenner gjøre det? Sannelig ikke! De har selv for mange egne å tørke bort. De må gråte i alle evigheter!

   Å, mine kjære barn, er det mulig at noen av dere som nå sitter så fredelig foran meg, skal gråte i helvete. At noen av deres stemmer, som nå priser Herren, skal gråte der til evig tid? Dessverre frykter jeg det vil bli slik. Allikevel er ikke det nødvendig! Hvorfor skulle ikke alle dere bli frelst? Å, min Gud, kan du ikke frelse dem alle? Vil du ikke spare dem?

   Vend om! Hvorfor vil dere dø. Det er plass i himmelen for dere alle. Det er brød nok i Faderhuset og mer til overs. Det er kjærlighet nok i deres Fars hjerte for alle. Rom for små barn, brød for små barn, kjærlighet for små barn! Å, vil dere ikke gå inn? Er ikke himmelen mye bedre enn jorden? Er ikke det Nye Jerusalem mye bedre enn jordens byer? Å! Er ikke himmelen mye bedre enn helvete?  

“Kom inn, kom inn. Evig herlighet da du skal vinn”! 

   Jeg vil avslutte denne preken med tre bemerkninger, som jeg oppmuntrer dere, mine kjære barn, å huske. Måtte den Hellige Ånd skrive dem i ditt hjerte, og feste dem i din sjel!

   1. Du kan ikke komme inn i himmelen uten disse hvite klær. Du kan ikke skaffe dem etter at du er kommet dit. Nei, du må få dem her før du komme til himmelen. Det er her du må bli renset, det er her dine klær må bli gjort hvite i Lammets blod. Det må bli gjort nå! En liten jente jeg hørte om fra en venn, var blitt vekket og blitt redd for sin sjel, ved å høre en prest si som en del av sin inngangsbønn: “En sjel må være helt ren og uten en flekk før den kan gå inn i himmelen”. Intet urent kan komme inn der. Du må ha hvite klær før du kan gå inn i fellesskap med de hellige og englene. Du må ha et nytt hjerte før du kan synge den nye sangen. Du vil jo gjerne skaffe deg fine klær, men selv om du tok på de fineste som mennesker kunne gi deg, så ville ikke de passe i himmelen. Du må ha blod-rensede klær! Og jeg frykter det er få av dere som har slike klær, ja svært få blant alle som er før oss og blant oss. Hvis du glemmer Gud, hvis du ikke elsker Kristus, hvis du lyver, narrer, sverger, stjeler, er lidenskapelig, bryter helligdagen, eller ved å bli hjemme når du burde å være i de helliges samfunn – da kan du være ganske sikker på at du enda ikke har renset dine klær hvite. Du har enda det gamle hjerte, den skitne sjel. Du er enda djevelens barn og bærer hans klær. Og hvis det er slik, kan du ikke komme inn i himmelen. Å, hvor trist, hvor fryktelig tilstanden er for disse barn som ikke har fått tilgitt sine synder, som aldri har fått renset sin sjel ren i Jesu blod! Himmelens dør er stengt for dem. Helvete er klar til å ta imot dem.

   2. Ingen andre enn Kristus kan gi deg disse hvite klær. Intet annet enn Jesu blod kan rense din sjel hvit. Det er umulig for deg å prøve og rense deg selv. Kan en morian omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker? I Pilgrims vandring kan vi lese om et sted pilegrimene kom til, der deres leder viste dem en mann som prøvde å vaske en etiopier hvit. Og dess mer han prøvde dess svartere ble han. Slik er det med oss når vi prøver å lage oss selv rene, i stedet for å gå til Kristus å bli renset i Hans blod, og ta imot de hvite klær, det fine lin som er de helliges rettferdighet. Du kan ikke lage disse klærne eller kjøpe dem. Kristus har laget dem for deg. Kristus har kjøpt dem til deg, og Han vil gjerne kle din fattige, nakne sjel!

   3. Kristus er villig til å gi deg disse klær akkurat nå. Selv om du ikke kan lage dem, ikke kan kjøpe dem, enda du egentlig ikke vil ha dem et eneste øyeblikk. Du har allikevel rett til å gå til Kristus for å få dem, og du er sikker på å få dem. Han ønsker at du gjør det, for Han sier selv: “Jeg råder deg til at du kjøper av mig gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem” (Åp. 3:18).

   Og Han ønsker at du kommer akkurat nå! Å mine kjære barn, kom akkurat nå, eller du kan miste alt! Kom akkurat nå, for du kan dø i natt! Kom akkurat nå, for du kan dø før denne preken er over! En prest talte en gang på en søndagsskole i England. Mens han talte kom det et voldsomt tordenvær. Lynet traff et tre på utsiden av kirken, som falt gjennom en av vinduene og skremte menneskene. Men det var en liten jente der, hvis hjerte Gud hadde rørt. Hun sto ved foten av talerstolen og fortsatte å se på ham. Han gikk for å høre hva hun skulle gjøre dagen etter. Hun hadde ønsket å gå rett før hun hørte talen, men nå ville hun ikke gå. Hun sa: “Jeg ønsker å bli rettferdig, jeg vil gjerne få disse hvite klær du talte om i går”. Presten talte med henne en stund, og deretter forlot han henne med tanke om å kontakte henne dagen etter. Men neste morgen kom beskjeden om at den lille jenta var død! Men hun var rede, for Kristus hadde gitt henne de hvite klær før Han tok henne bort. Å, mine kjære barn, er dere lik henne? Er dere rede til å dø i natt og legge dere i graven like rolig som dere går i seng? Har dere blodrenset klærne? Er alle deres synder tilgitt? Har den Hellige Ånd tatt det gamle bort og gjort alle ting nye? Å, jeg bønnfaller dere, ikke vent! Tusenvis gråter nå i helvete fordi de utsatte det til an annen gang. Ikke reis dere fra disse setene før dere har gått til Jesus for å få denne dyrebare gave. Sjelen som legger seg i en seng uten Kristus, kan neste dag bli båret til en grav uten Kristus. Kristus sa til de hellige i Sardes: “De skal gå med meg i hvite klær”. Å, kom til Ham, så skal dere også få gå med Ham i hvitt. Dere skal få stå på glasshavet. Dere skal ha palmer i hendene og kroner på hodet. Dere skal gå inn med Kristus gjennom perleporten til den strålende by, og bli konger og prester for Gud, og regjere med Ham i evighet! Å, vi ber alle til slutt: “Herre Jesus, gi meg disse hvite klær, gi meg dem nå.”

   Amen, og Amen.